Saltsteinforbud gir store ulemper

Av Guro Bjørnstad,
  • Tips en venn om denne siden

Når villreinen er borte og de gamle salteplassene er stengt, er det ikke lenger behov for et totalforbud mot saltsteiner i Nordfjella, mener beitebrukerne.

Bakgrunn
- Villreinen i Nordfjella ble slaktet ut/sanert for å hindre spredning av den smittsomme viltsjukdommen skrantesjuke, eller CWD.
- Salteplassene er stengt av, for å unngå at eventuell smitte som er i bakken spres til andre dyr.
- Salt er viktig for sauenes tilvekst og trivsel. Disse saltsteinene fungerer også som samlingsplass for dyra.

Denne uka møtte sauebøndene Eldrid Grønsberg fra Aurland og Jon Lilleslett fra Hol landbruks- og matminister Olaug Bollestad sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit. Begge bøndene har sau som beiter i Nordfjella, og opplever store ulemper etter saneringen av villrein.

    - Mens risikoen går ned, går tiltakene opp. Dette henger ikke på greip. Nå må ministeren på banen, slik at vi får tiltak som lar seg gjennomføre i praksis sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes, og påpeker at hele beitenæringa er opptatt av å samarbeide med myndighetene for å få bukt med skrantesjuka.

    - Det er vanskelig for oss å drive med utmarksbeiting med et saltsteinforbud, sier Eldrid Grønsberg fra Aurland. Hun kan fortelle om at sauene hennes går over mye større områder når de ikke har faste salteplasser som et holdepunkt. – Sauene er urolige, og det er såpass store områder at jeg ikke klarer tilsynet på en uke, sier Eldrid, som er spent før sankinga. På vestsida av Nordfjella opplever flere bønder at dyra kommer ned fra fjellet flere uker for tidlig.

    Jon Lilleslett fra Hol har lignende erfaringer fra denne beitesommeren. – Det har blitt mye merarbeid og mer uforutsigbart. Vi er opptatt av å bekjempe CWD, men dette saltsteinforbudet er ikke nødvendig, og heller ikke praktisk utformet, sier Jon. Salting med løssalt slik forskriften tillater er arbeidskrevende og saltet spres fortere utover slik at dyra spiser den saltholdige jorda. Det er uheldig.

    Både rein og sau har brukt de gamle salteplassene før reinen ble slakta ut av sone 1. Derfor kan det være skrantesjukesmitte på de gamle plassene. Dette er bakgrunnen for at Mattilsynet i juni vedtok å stenge salteplassene og tiltaket støttes av beitenæringa. Inn i møtet med statstråden hadde beitebrukerne med seg flere forslag til løsninger for salting med lavere smitterisiko. Regelmessig flytting av saltsteiner i god avstand fra gamle salteplasser eller saltsteiner som kun dyr med øremerke har tilgang til, er to løsninger som vil gi dyra tilgang på nødvendig salt, og svært liten fare for smittespredning.

    - Bondelaget og bøndene med sau som beiter i Nordfjella har samarbeidet om å kartlegge salteplasser og å sanere villreinen. I møtet ba vi Bollestad ta med seg disse innspillene til Mattilsynet, slik at vi får en forutsigbarhet og et regelverk som er mer praktisk innrettet neste beitesesong, sier Bartnes.

     

    Duket for Matprisen 2019

    11. november går Matprisen av stabelen, og Bondelaget er en av medarrangørene. Matprisen løfter frem og hedrer bønder, kokker og andre mennesker som bryr seg om bærekraftige måltider.

    Landbrukspodden om pelsdyrforbudet

    Landbrukspodden om pelsdyrforbudet

    Stortinget har vedtatt å legge ned pelsdyrnæringa. Hvorfor har dette skapt så store reaksjoner, hva vil den foreslåtte kompensasjonsordninga bety for de mange bøndene som er berørt og kan forbudet reverseres?

    Ku på beite på Kjerringøy

    Landbrukspodden om framtidas NRF

    Denne uka byr Landbrukspodden på et gjenhør om framtida for Norsk Rødt Fe. Hvorfor blir NRF-genene stadig mer populære i utlandet og hvilke avlsegenskaper vil prioriteres framover?

    Imponert over norsk antibiotika-arbeid

    FN er imponert over norsk landbruks reduksjon av antiobiotikabruk. Det kom fram i Norges Bondelags side-arrangement til årets komité for matsikkerheit i Roma. Nestleiar Bjørn Gimming sa norske bønder er stolte over låg antibiotikabruk.

    Landbrukspodden om nedskalering av melk

    Landbrukspodden om melkeenigheten

    Staten og Norges Bondelag er enige om hvordan melkemengden i Norge skal reduseres framover. Hva ble de enige om og hva innebærer dette for den norske bonden og for norsk landbruk?

    Dette skjer i Norges Bondelag

    Onsdag
    22
    april

    Styremøte

    Landbrukets hus
    Tirsdag
    26
    mai

    Styremøte

    Landbrukets hus
    Tirsdag
    26
    mai

    Styremøte i BS (telefonstyremøte)

    Landbrukets hus

    Våre samarbeidspartnere