Energi- og miljøkomiteen på Stortinget hadde i dag høring om regjeringens forslag til statsbudsjett 2019.  Et av områdene som komiteen rår over er rovdyrpolitikken – og det var her Bondelaget valgte å legge fokuset i sin uttalelse.

- Det er en økende konflikt omkring forvaltninga av rovdyra og beitebruken i Norge. Det viser blant annet ordføreropprøret mot rovdyrpolitikken som nå er signert av 200 ordførere i 9 fylker. Det handler om en forvaltning av rovdyrsonene som ikke fungerer i tråd med rovdyrforlikene som Stortinget har vedtatt, sa leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Beiteprioritert må være beiteprioritert

Rovdyrpolitikken i Norge bygger i stort på rovdyrforliket fra 2004 og ulveforliket fra 2016.  Forlikene inneholder blant annet et todelt mål for politikken, hvor det skal være rom for både rovdyr og beitedyr i utmarka i Norge. Dette er løst ved å dele inn landet i soner, hvor rovdyr gis prioritet i noen soner, mens beitedyrene skal ha prioritet i andre.

De siste beitesesongene har bønder, som holder til i beiteprioriterte områder, likevel opplevd store tap av beitedyr til rovdyr.  Bartnes fikk spørsmål fra stortingsrepresentant Sandra Borch (Sp) om hva de viktigste tiltakene for å få ned konflikten ville være.

- I vesentlig sterkere grad enn i dag må beitepriorterte områder forvaltes som beiteprioriterte områder.  Vi ser i større og større grad at beitedyra forsvinner fra bjørn- og ulvesonene. Konsekvensen er at rovdyrene som er ment å være i sonene i større grad streifer inn i beiteprioriterte områder. I slike tilfeller må dette håndteres med sikte på å verne om beitenæringenes interesser.  Det er kjernen i norsk rovdyrpolitikk, og klarer man ikke å forvalte i henhold til dette, så bryter vi med stortingets intensjon, sa Bartnes.

Må utrede økonomisk kompensasjon

I behandlingen av ulveforliket fra 2016 vedtok Stortinget at det skulle utredes «mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innefor ulvesonen». Denne utredningen har utblitt, men regjeringen mener de svarer på dette punktet når de i forslag til statsbudsjett setter av om lag 20 millioner kroner til kommuner med ulverevir innenfor fylkene Hedmark, Akershus og Østfold.  En lignende sum ble bevilget også i statbudsjettet 2018 og revidert budsjett 2017.  

- Dette er ikke en oppfølging av stortingets vedtak. Landbruket er blitt påført et næringstap på 4 milliarder for de anslagsvis 1000 bønder som har måtte oppgi sitt næringsgrunnlag innenfor rovdyrsonene. I tillegg kommer grunneiernes tap av inntekter fra utmarksnæring som følge av etablering av ulv, sa Bartnes.

I tillegg til rovdyr advarte Bartnes komiteen mot å legge opp til et regime for kutt av klimagasser fra landbruket som fører til en reduksjon i produksjonen av norsk mat. Han oppfordret også til en styrking av det forebyggende arbeidet mot skred og flom.