Rovdyrpolitikken har en pris
Bondelaget støtter representantforslaget fra Senterpartiet om å styrke erstatningen til bønder med tap til rovdyr. I dag var det høring i Energi- og miljøkomiteen.
2. Stortinget ber regjeringen sørge for at naturmangfoldloven § 19, hvor det heter at staten skal yte full erstatning for tap og følgekostnader når husdyr og tamrein skades eller drepes av rovvilt, blir oppfylt. Det må sikres at praksis med avkortning av erstatning
opphører når rovvilt fremstår som eneste reelle skadeårsak.
3. Stortinget ber regjeringen sørge for at forskrift om erstatning når husdyr blir drept eller skadet av rovvilt, endres i samsvar med de retningslinjer som ble gitt for erstatningsoppgjøret i 2017 for Oslo, Akershus og Oppland.
Energi- og miljøkomiteen på Stortinget holdt i dag åpen høring om tre representantforslag fra Senterpartiet om norsk rovdyrpolitikk. Det ene forslaget handler blant annet om å sørge for at at beitebrukere som opplever tap som følge av rovdyrangrep får full erstatning. I forslaget bes det også en lovendring som sikrer grunneiere i rovdyrsonene full erstatning ved beitenekt eller tap av næringsgrunnlag fordi de blir tvunget til å avvikle husdyrholdet eller må gjøre omfattende forebyggende tiltak.
Norges Bondelag er en av flere organisasjoner som støtter forslaget.
- Det er storsamfunnet som må bære de økonomiske kostnadene som oppstår som følge av statens rovviltpolitikk. Innenfor rovdyrsonene pålegges husdyreiere store restriksjoner i beitebruken, for eksempel ved at sau flyttes til andre beitearealer, inngjerdede innmarksbeiter overtar for beiting i utmark og størrelsen på besetningen reduseres. Dette, sammen med den psykiske og økonomiske belastningen rovdyrangrep medfører, resulterer i at et høyt antall bønder føler seg tvunget til å oppgi saueholdet, sa styremedlem og talsperson for rovviltsaker i Bondelaget, Einar Frogner.
Erstatter i verneområder - ikke i rovdyrsoner
Frogner viste til at personer med eierskap eller rettigheter til eiendommer som blir vernet som nasjonalpark, landskapsvernområde, naturreservat, biotopvernområde eller maritimt verneområde har rett på erstatning fra staten for økonomisk tap.
- Beitebrukere som har havnet innenfor de ulike rovdyrsonene opplever i minst like stor grad å få restriksjoner på bruk som de som havner innenfor verneområder. Det er derfor ikke mulig å forstå hvorfor det gis erstatning innenfor verneområdene, men ikke for beitebrukere innenfor rovdyrsonene, sa han.
Frogner kritiserte også regjeringen for ikke å ha fulgt opp stortingets bestilling fra ulveforliket (2016) om å (..)utrede mulige økonomiske ordninger for tap av eventuelle rettigheter eller belastninger innenfor ulvesonen (…).
- Vi har gjentatte ganger bedt Klima og miljødepartementet om å følge opp dette vedtaket, men det har ikke blitt gjort, sa Frogner og minte samtidig komiteen om at dagens praksis kan være i strid med den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).
Må stanse urettferdig avkortning
Grunnen til at Senterpartiet nå foreslår full erstatning for tap til rovdyr, er måten dagens rovdyrerstatning beregnes. Loven sier allerede at staten skal yte full erstatning for tap og følgekostnader når husdyr eller tamrein blir drept av rovdyr. Vanskelighetene med å få dokumentert nok tap fører likevel til at det gjøres en avkortning av det antallet dyr som bøndene søker erstattet. Bondelaget mener dagens avkorting er urettferdig og må stanses.
- Mange sauebønder som søker erstatning avkortes i dag dobbelt opp. Først ved at det gjøres et fratrekk for normaltap, og deretter ved at det gis bare delvis innvilgelse av antallet dyr det er søkt erstattet. Dette skjer til tross for at forvaltningen ikke kan forklare det tapet som ikke erstattes utover generelle betraktninger om hvorfor sau kan gå tapt utmarksbeite. Disse årsakene er det imidlertid tatt høyde for i normaltapet, sa Frogner.
