ILLUSTRASJON: Samferdselsminister Marit Arnstad og statminister Jens Stoltenberg på befaring i Sør-Trøndelag. Bildet er hentet fra flickr-kontoen til Sør-Trøndelag fylkeskommune CC-lisens.

I Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 legger den rødgrønne regjeringen opp til å bruke 508 milliarder statlige kroner på nye prosjekter innen sjøfart, luftfart, vei og jernbane de neste ti årene.

 – Tidenes satsning på samferdsel, sa statsminister Jens Stoltenberg da planen ble presentert fredag.

Norges Bondelag har tidligere uttrykt bekymring for at denne satsningen vil kreve omdisponering av mye jord som det i dag dyrkes mat på.

- Bare 3 % prosent av det norske landarealet er dyrka mark. Norske bønder har fått i oppdrag av politikerne å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Da trenger vi den lille jorda vi har, sier næringspolitisk rådgiver i Norges Bondelag, Mina Mjærum Johansen.

Tviler på nedbyggingsanslag

I 2005 ble 945 dekar dyrka mark omdisponert til samferdsel. Frem til 2009 økte nedbyggingen av matjord kraftig, og har siden da stabilisert seg på rundt 1900 dekar hvert år.

De nye samferdselsprosjektene, som regjeringen nå ønsker gjennomført, vil koste 750 dekar dyrket jord hvert år, anslås det i NTP-en. I løpet av ti år vil dette utgjøre 7500 dekar dyrket jord – et arealet som kan gi 7,5 millioner brød hvert år. Norges Bondelag mener dette anslaget er alt for forsiktig.

- Vi er veldig tvilende til at myndighetene skal klare å halvere nedbygging av dyrka mark sammenlignet med i dag.  Vår frykt er vel heller at nedbyggingen vil fortsette å øke på bekostning av den norske matproduksjonen, sier Mjærum Johansen.

Bygging av E6 sør for Steinkjer krevde store arealer dyrka mark. (Foto: Jon Inge Bragstad)

Jordvernet taper i kommunene

I NTP-en tydeliggjør regjeringen kommunenes ansvar for å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene.  Sammen med blant annet Naturvernforbundet ønsker Norges Bondelag at dette ansvaret må flyttes fra kommunene til statlig myndighet. 

- Med det begrensa vernet dyrka mark har i lovverket i dag så vil jordvernhensynet tape i konkurranse med fremkommelighet, næringsbebyggelse, utvikling og boligbygging i kommunene.

- En ting er de enkelte samferdselstiltakene. Men legger du en vei i matfatet så vil også byggepresset øke på tilstøtende arealer hvor det i dag foregår matproduksjon. Ved nye veikryss vil det bli attraktivt å bygge næringseiendommer og ved nye togstasjoner vil det være attraktivt å bo.

Savner konkrete krav

Regjeringen skriver også at de vil kreve at det bygges tettere rundt eksisterende og kommende trafikknytepunkter.

- Det er positivt at de ønsker dette, men vi har sett at slike generelle formuleringer ikke har hatt veldig stor effekt. Det ikke bygges ikke tett, men det bygges eneboliger og rekkehus. Skal dette få noen reell effekt må kravene til fortetting konkretiseres ytterligere, sier Mjærum Johansen.

- Også landbruket er helt avhengige av å få transportert varene til foredling og markeder, men skal den norske matproduksjonen økes må alternativer som tar minst mulig matjord prioriteres i fremtidige samferdselsprosjekter.