Rødgrønt tut og kjør gjennom matfatet

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag mener regjeringen undervurderer de negative konsekvensene ”tidenes satsning” på samferdsel vil ha for norsk matproduksjon.

ILLUSTRASJON: Samferdselsminister Marit Arnstad og statminister Jens Stoltenberg på befaring i Sør-Trøndelag. Bildet er hentet fra flickr-kontoen til Sør-Trøndelag fylkeskommune CC-lisens.

I Nasjonal transportplan (NTP) 2014-2023 legger den rødgrønne regjeringen opp til å bruke 508 milliarder statlige kroner på nye prosjekter innen sjøfart, luftfart, vei og jernbane de neste ti årene.

 – Tidenes satsning på samferdsel, sa statsminister Jens Stoltenberg da planen ble presentert fredag.

Norges Bondelag har tidligere uttrykt bekymring for at denne satsningen vil kreve omdisponering av mye jord som det i dag dyrkes mat på.

- Bare 3 % prosent av det norske landarealet er dyrka mark. Norske bønder har fått i oppdrag av politikerne å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. Da trenger vi den lille jorda vi har, sier næringspolitisk rådgiver i Norges Bondelag, Mina Mjærum Johansen.

Tviler på nedbyggingsanslag

I 2005 ble 945 dekar dyrka mark omdisponert til samferdsel. Frem til 2009 økte nedbyggingen av matjord kraftig, og har siden da stabilisert seg på rundt 1900 dekar hvert år.

De nye samferdselsprosjektene, som regjeringen nå ønsker gjennomført, vil koste 750 dekar dyrket jord hvert år, anslås det i NTP-en. I løpet av ti år vil dette utgjøre 7500 dekar dyrket jord – et arealet som kan gi 7,5 millioner brød hvert år. Norges Bondelag mener dette anslaget er alt for forsiktig.

- Vi er veldig tvilende til at myndighetene skal klare å halvere nedbygging av dyrka mark sammenlignet med i dag.  Vår frykt er vel heller at nedbyggingen vil fortsette å øke på bekostning av den norske matproduksjonen, sier Mjærum Johansen.

Bygging av E6 sør for Steinkjer krevde store arealer dyrka mark. (Foto: Jon Inge Bragstad)

Jordvernet taper i kommunene

I NTP-en tydeliggjør regjeringen kommunenes ansvar for å begrense omdisponeringen av de mest verdifulle jordressursene.  Sammen med blant annet Naturvernforbundet ønsker Norges Bondelag at dette ansvaret må flyttes fra kommunene til statlig myndighet. 

- Med det begrensa vernet dyrka mark har i lovverket i dag så vil jordvernhensynet tape i konkurranse med fremkommelighet, næringsbebyggelse, utvikling og boligbygging i kommunene.

- En ting er de enkelte samferdselstiltakene. Men legger du en vei i matfatet så vil også byggepresset øke på tilstøtende arealer hvor det i dag foregår matproduksjon. Ved nye veikryss vil det bli attraktivt å bygge næringseiendommer og ved nye togstasjoner vil det være attraktivt å bo.

Savner konkrete krav

Regjeringen skriver også at de vil kreve at det bygges tettere rundt eksisterende og kommende trafikknytepunkter.

- Det er positivt at de ønsker dette, men vi har sett at slike generelle formuleringer ikke har hatt veldig stor effekt. Det ikke bygges ikke tett, men det bygges eneboliger og rekkehus. Skal dette få noen reell effekt må kravene til fortetting konkretiseres ytterligere, sier Mjærum Johansen.

- Også landbruket er helt avhengige av å få transportert varene til foredling og markeder, men skal den norske matproduksjonen økes må alternativer som tar minst mulig matjord prioriteres i fremtidige samferdselsprosjekter.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere