Riksrevisjonen påpeker mangler i regjeringas oppfølging av rovdyrpolitikken
Riksrevisjonen er kritiske til flere sider av rovdyrforvaltningen i Norge. Det gjelder blant annet soneforvaltningen, bruken av skadefelling og uenigheten mellom departementet og nemndene om sentrale deler av rovdyrpolitikken og regelverket.
I dag la Riksrevisjonen fram rapporten fra sin gjennomgang av rovdyrforvaltningen i Norge. Denne viser blant annet at det er stor forskjell mellom hvordan Klima- og miljødepartementet og rovviltnemndene tolker gjeldende regelverk og Stortingets målsettinger for forvaltning av rovdyr.
- Det bidrar til å forklare hvorfor rovviltnemndenes forvaltningsplaner og vedtak om lisensfelling blir underkjent av departementet. For beitenæringa og de som lever med rovdyrene tett innpå seg fører dette til usikkerhet og stor frustrasjon, sier styremedlem i Norges Bondelag, Erling Aas Eng.
- Vi opplever at rovviltnemndene i langt større grad enn departementet har klart å balansere hensynet til vern av rovdyr og bruken på utmarka, sier Aas Eng.
Kritiserer soneforvaltningen
Riksrevisjonen kritiserer også måten dagens soneforvaltning gjøres på. Norge er inndelt i soner, hvor beitedyra skal ha prioritet i noen områder, mens rovdyrene skal ha prioritet i andre. For gaupe og jerv viser revisjonen til at myndighetene har tillatt yngling også i beiteprioriterte områder, fordi de ikke har klart å nå bestandsmålene inne i sonene. Flere steder fungerer ikke soneforvaltningen etter hensikten, konkluderer Riksrevisjonen.
- Dette er svært alvorlig for de som har sau og lam på beite i disse områdene. Selv om Stortinget har bestemt at beitebruk skal være prioritert der de driver, tillater altså forvaltningen at det etablerer seg rovdyr i området. En slik forvaltning er uakseptabel og bidrar bare til å øke en allerede solid mistillit til myndighetene på dette området, sier Aas Eng.
Ineffektiv skadefelling
Stortinget forutsetter at skadefelling skal være et effektivt tiltak for å redusere tap når akutte skadesituasjoner oppstår. Mens Riksrevisjonen mener at lisensfelling fungerer for ulv og bjørn, på peker de at skadefelling er vanskelig og tidkrevende når rovdyra ikke kan spores på snø.
- Dette understreker viktigheten av at kvotene for lisensfelling er så store at de rovdyra som gjør skade blir tatt ut mens det ennå er snø. Når snøen forsvinner er det som regel for seint og det får enorme konsekvenser for dyr på beite, som de siste somrene har vist oss i Nord-Østerdalen og på Toten, Hadeland og Hurdal. , sier Aas Eng.
