Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, foto: Kari Marte Sjøvik.4000 melkebønder tilsvarer antall melkebønder på Vestlandet, Nord-Norge, Agder og Telemark. Dersom tollomleggingen fra krone til prosenttoll reverseres, slik enkelte aktører krever og enkelte partier har varslet, vil det kunne få dramatiske følger. 

 - Fraflytta bygder i hele Distrikt-Norge og gjengrodd kulturlandskap vil få direkte konsekvenser for turistnæringen i Norge. Her har reiselivsaktørene og norske bønder en felles sak, sier leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag.

 Danskene overreagerer

 Omlegging av tollvernet har ført til at særlig danskene reagerer. Det ser ut til at danskene har fått inntrykk av at nordmenn ikke får glede seg over dansk ost lenger. Dette stemmer ikke. For de aller fleste oster er tollvernet uendret, fordi det er kun utvalgte faste oster som berøres. Oster som ikke rammes er eksempelvis Gamle Ole, Castello Blue og Apetina fetaost.

 Det norske markedet består i liten grad av dansk fastost i dag. De nye tollvernreglene skal hindre at dansk fastost skal skvise ut den vanlig norsk gulost.

 Skviser ut ryggraden i norsk landbruk

 - Hvis en matvarekjede velger å produsere sin egen merkevare på et dansk meieri, og dermed skviser ut den norske fastosten på grunn av lavere produksjonskostnader, vil det få fatale konsekvenser for norske melkebønder som er helt avhengig av et hjemmemarked, sier Bjørke.

 Det vil ikke bare ramme bønder, men også distribusjonsleddet, meieriansatte og ikke minst forbrukerne, som mister muligheten til å velge norsk.

 - Vi ønsker og fortsatt kunne ønske danske turister velkommen til et vakkert land med levende bygder, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke og viser til de sterke danske reaksjonene.

-  Norge er i en særskilt situasjon. Vi har en høy velstand på grunn av oljen. Det har også gitt oss noen utfordringer innen andre produksjoner. Vi har et generelt høyt kostnadsnivå og vi klarer ikke å konkurrere med europeere på pris når det gjelder mat. Topografi og klima i Norge lar seg ikke sammenligne med forholdene lenger sør.  Danskene har eksport som primærmål, vi har selvforsyning og bosetting. Ulike mål krever ulik politikk, sier Nils T. Bjørke.