Gå rett til resolusjonen som oppsummerer generaldebatten: Norsk mat er vår første forsvarslinje og uttalen om rekruttering: Unge bønder bygger Norge.

Norsk mat er vår første forsvarslinje

Økt beredskap handler om å produsere mer mat på norske ressurser. Det handler om å bruke de ressursene som ligger i jorda, i kunnskapen vår – og i fellesskapet vårt. Det handler om vår evne til å stå støtt når verden rundt oss vakler. Landbruket er en grunnpilar i norsk samfunnssikkerhet. Norsk matproduksjon gir trygghet i folks hverdag.

Skal vi bygge matberedskap og trygghet i en krisesituasjon må landbruk prioriteres før og under en krise.  Matproduksjon gir grunnleggende nasjonal sikkerhet. Bruk av tilgjengelige naturressurser, samvirkebasert markedsregulering og sterk næringsmiddelindustri er en forutsetning for å betjene det norske markedet i fred og krisetid.

Samarbeid med våre nærmeste allierte er viktig, og noen peker på EU-medlemskap som svaret på den uroen vi ser rundt oss. For landbruket og næringsmiddelindustrien ville det vært svært ødeleggende. Å gi fra seg nasjonal kontroll over landbrukspolitikken vil gjøre ubotelig skade. Vi må forberede oss og bygge kunnskap sammen.

Stortinget har satt som mål å øke norsk matproduksjon, og målet om 50% selvforsyning innen 2030 er det store prosjektet fremover. Å produsere mer mat på norske ressurser krever at hele landet tas i bruk. Da må både små og store husdyr- og planteprodusenter styrkes. Vi må styrke konkurransekraften for norsk mat og produsere det markedet etterspør, både volum og kvalitet. Viktigst for økt selvforsyning er en større og mer markedstilpassa kornproduksjon, både i volum, kvalitet og tilhørende infrastruktur.

Mat i framtida forutsetter rekruttering til landbruket og det handler om framtidstro. Landbruket er en moderne og framtidsrettet næring. Stabilitet, inntekt og forutsigbare rammevilkår er helt avgjørende for at unge satser. Inkluderende fellesskap og gode produsent- og fagmiljø er viktig for å leve gode liv som bønder.

Investeringslysten i næringa er økende. Vi må gripe muligheten når den er der. Finansieringsordninger og risikoavlastning for bonden må bedres for å gjøre det enklere å investere i fremtidig matproduksjon og beredskap. Til det trengs det ekstraordinære investeringsmidler.

Beredskap handler om matproduksjon i hele landet, om levende bygder og bosetting. Likevel ser vi sårbare områder med stadig færre matprodusenter og areal som går ut av drift over tid. Noen steder er den negative utviklinga i landbruket en del av en samfunnstrend. Det krever tiltak også ut over landbrukspolitikken og jordbruksavtalens virkemidler for å snu utviklingen og nå målet om et aktivt landbruk i hele landet. Arbeidet med å styrke matproduksjonen og foredling i Nord-Norge må fortsette.

Økt selvforsyning handler også om å utnytte de store beite- og grasressursene i hele landet. Rovdyrpresset er en alvorlig belastning i mange områder. Det undergraver beitebruk, økt produksjon og framtidstro. Bestandsmålene og Stortingets rovdyrforlik må følges opp i praksis, bestandsregistreringene må forbedres og uttak må skje raskere og mer effektivt.

Veterinærdekning er ikke et servicetilbud, det er nødvendig infrastruktur for matproduksjon. Manglende veterinærdekning og tilgang på kompetente avløsere er en økende utfordring. Dette kan skape utrygghet for dyrevelferd og for driften. Regjeringen er bedt om å utrede tiltak for å utvikle en robust veterinærvaktordning, og vi forutsetter at denne styrkes i framtida.

Når vi skal innfri Stortingets mål om økt selvforsyning må klima- og miljøkrav gå hånd i hånd med økt matproduksjon. Regelverk og forvaltning må ta hensyn til konsekvensene for matproduksjon og balansere dette. Om konsekvensene av miljøkrav blir færre bønder, mindre areal i drift, mindre matproduksjon og mer import – da har vi hverken styrket miljøet eller beredskapen. Da har vi eksportert problemet – og importert maten.

Beredskap må planlegges før krisen oppstår. Det gjelder også matberedskap. Primærprodusentenes behov må bli synlige når beredskap diskuteres og ressurser prioriteres. Landbruket må ha en reell plass ved bordet der beslutningene tas. Regjeringen må styrke rådet for matvareberedskap slik at landbruket får en tydelig plass, og prioritere tiltak for at matproduksjonen faktisk opprettholdes i en krisesituasjon.

I en krise eller krig vil tilgangen på innsatsfaktorer bli begrenset. Verdikjeden for mat og drikke er lang og kompleks, og avhengig av for eksempel vann, strøm, diesel og transport. For å sikre matproduksjon i en krise må det etableres desentraliserte lager av såkorn og andre kritiske innsatsfaktorer, samtidig som bonden og verdikjeden må styrke egen beredskap.

 

Unge bønder bygger Norge 

Norge trenger unge bønder som tør å satse. Uten nye generasjoner i landbruket svekkes matproduksjonen, beredskapen, verdiskapingen og tilstedeværelsen i hele landet. Mange unge vil inn i landbruket. De vil ta over gårder, investere, utvikle drifta og produsere mat for framtida. Men vilje er ikke nok. Skal flere unge velge landbruket, må de ha trygghet for at det går an å leve av, og bygge et liv rundt gården. 

Et godt faglig og sosialt produksjonsmiljø er avgjørende for at nye bønder skal lykkes som matprodusenter og for at landbruket skal bidra til levende lokalsamfunn. Det forutsetter at nye bønder både ønsker og har mulighet til å drive gårdene videre. 

Kvinneandelen i landbruket er for lav. Landbruket må legge til rette for kvinnelige bønder, og likestilling i praksis og på papiret. 

Norges Bondelag har sterke lokallag som bidrar til levende produsentmiljøer der nye bønder finner sin plass. Samtidig forventer vi at alle aktørene rundt bonden samarbeider godt og jobber på tvers for å synliggjøre mulighetene i næringa, styrke faglige fellesskap og sørge for møteplasser som gir tilhørighet og utvikling. Rekruttering er et fellesprosjekt. 

Gode politiske rammevilkår er avgjørende for at unge kan ta steget inn i næringa. Inntekt er den viktigste forutsetningen for rekruttering og inntektsmålet må gi forutsigbarhet for de som vil satse på matproduksjon. Bonden skal ha like inntektsmuligheter som andre. Jordbruksavtalen må legge til rette for investerings- og velferdsordninger som gjør det mulig å utvikle gården, og kombinere gårdsdrifta med familieliv. 

Årets jordbruksforhandlinger innebærer et velferdsløft som landbruket lenge har krevet, avvikling av samordning av all inntekt mot tilskudd til avløsning ved svangerskap og fødsel. Det er et viktig likestillingstiltak som gjør det enklere for unge bønder og familier i etableringsfasen å velge landbruket. 

Landbruket er en framtidsnæring, fordi Norge i årene som kommer skal produsere mer av maten vår selv, og skape verdier av ressurser i hele landet. Rekruttering er et langsiktig arbeid som krever innsats både fra næringa og fra myndighetene. Norges Bondelag skal være en tydelig pådriver for rekruttering. Vi skal løfte fram kvinnelige, unge, og nye bønder. Norge trenger dem, og Norge trenger at de lykkes. Unge bønder bygger hele Norge.