Den moderne norske matproduksjonen er både livskraftig og sårbar på samme tid. Konsekvensene av krig i andre land forplanter seg raskt på tunet til den norske bonden. Strøm, vann, digital infrastruktur, gjødsel og drivstoff er avgjørende innsatsfaktorer som kan falle bort når kriser rammer, enten det er på grunn av geopolitiske konflikter, ekstremvær, handelsforstyrrelser eller andre sammensatte trusler. Disse risikofaktorene må håndteres på den enkelte gård og på samfunnsnivå for å ivareta matproduksjonen som en del av totalforsvaret.

Økt selvforsyning og bedre beredskap handler både om å øke planteproduksjonen, og å opprettholde husdyrproduksjon og landbruk over hele landet. Norsk jordbruk må lykkes med begge deler og utnytte ressurs- og arealgrunnlaget til å produsere mat. Årets jordbruksoppgjør må sikre inntektsjamnstilling og inntektsutvikling som andre grupper. Det er særlig viktig å satse på rekruttering og unge bønder.

Ressursgrunnlaget, arealer, bønder og nasjonale verdikjeder er de viktigste faktorene for å oppnå økt selvforsyning, bedre beredskap og utslippskutt i landbruket. Styrket norsk matproduksjon handler om summen av mange forbedringer som økt inntekt, mer investeringsmidler, risikoavlastning, bedre tollvern, tydelig kanaliseringspolitikk og fortsatt samvirkebaserte markedsordninger. Norske bønder har både evne og vilje til å levere den maten samfunnet trenger, og staten må levere rammevilkår som gjør det mulig å produsere mat i hele landet i dag og i fremtiden.

Planteproduksjonen må styrkes for å øke selvforsyningsgraden, hvor høyere kornproduksjon til mat og fôr vil ha størst effekt. Dette krever både ny og oppgradert infrastruktur. Bruken av norske planteprodukter må utvikles, og markedsrommet utnyttes fullt ut. Mest mulig av behovet skal dekkes av norsk produksjon av korn, frukt, grønt, potet og bær. Offentlige innkjøp må brukes som verktøy for å sikre markedstilgang og produksjon over hele landet. Skal vi ha en framtidsretta planteproduksjon, må konkurransekraften styrkes og kritiske innsatsfaktorer som såkorn må sikres. Jordbruksforhandlingene må bidra til at produsentene kan møte nye krav, standarder og markedets forventninger.

For å nå de nasjonale målene for økologisk produksjon må virkemidlene og rammebetingelsene styrkes for å møte etterspørselen etter økologisk melk og korn, og for å redusere markedsrisikoen for økologisk frukt og grønt.

Økt selvforsyning og en aktiv arealbruk gir et samfunn med styrket motstandskraft. Det er en forutsetning at vi lykkes i markedet. Vi må produsere det forbrukeren etterspør nå og framover, og samtidig vise forbrukeren det vi har naturgitte forutsetninger for å produsere selv. Grovfôrbasert husdyrproduksjon i distriktene er avgjørende for arbeidsdelingen som den norske landbruksmodellen bygger på. Dette krever at distriktsvirkemidlene i norsk landbruk finansieres bedre, og sikres gjennom fraktordninger, prisnedskrivingstilskudd på korn, tilgang på investeringsmidler og forsterkes av andre treffsikre virkemidler. Det må fortsatt stimuleres til økt produksjon for å sikre råvaretilgang til bearbeidingsindustrien i Nord Norge. De grovfôrbaserte produksjonene utnytter arealer som ellers gror igjen. Beitedyr gjør det mulig å drive matproduksjon og opprettholde kulturlandskap i distriktene.

De beite- og utmarksbaserte produksjonene sau og ammeku ligger lavest i inntekt, og må prioriteres høyest i årets jordbruksoppgjør. Dette handler både om å heve inntektsnivået, og om å sikre aktiv bruk av gras- og beiteressursene i store deler av landet.

Klimaendringer og geopolitisk uro gjør norsk matberedskap mer sårbar, og derfor må utslippskutt og klimatilpasning – både gjennom avl, sortsutvikling og tiltak på gårdsnivå – støtte en løpende, stabil matproduksjon i hele landet. Klimatiltak på gården reduserer utslipp per produsert enhet, hindrer ressurser på avveie og er god agronomi. Det er behov for en større bevilgning til drenering. Når bonden får mer ut av hver innsatsfaktor, øker både matproduksjonen, robustheten og klimaeffekten. Klimaarbeid og matberedskap er to sider av samme sak. Et landbruk som utnytter ressursene best mulig, står også sterkest i møte med kriser. Det er viktig at jordbruksavtalen setter bonden i stand til å gjennomføre og dokumentere klimatiltak og tilpasning på egen gård. Det er en forutsetning for å opprettholde norsk landbruks konkurransekraft.

Velferdsordningene må styrkes for å sikre rekruttering og et bærekraftig bondeliv. Avløserordningen må fungere i praksis i alle produksjoner og gi bonden reell mulighet til å være borte fra jobb når livet krever det. Styrkede velferdsordninger reduserer risiko, bidrar til likestilling og er en forutsetning for at bønder i hele landet kan opprettholde norsk matproduksjon.

Skal vi lykkes med økt selvforsyning og trygg matberedskap, må det tas tydelige politiske valg nå. Dette handler om landbruk – og det handler om trygghet, beredskap og framtida for hele landet.

Bakgrunn og fakta:

  • Resolusjonen fra representantskapet gir retning fra organisasjonen om hva Norges Bondelags forhandlingsutvalg skal legge vekt på i de kommende jordbruksforhandlingene.
  • Representantskapet i Norges Bondelag består av fylkesledere og representanter fra samarbeidende organisasjoner i landbruket.
  • Dette møtet er en del av en lang demokratisk prosess. I vinter har så mange som 409 av Bondelagets lokallag spilt inn sine prioriteringer, alle fylkeslagene og mer enn 60 organisasjoner og virksomheter har gitt sine innspill om hva som bør prioriteres i år.
  • I ukene som kommer blir jordbrukets krav utarbeidet. Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukarlag presenterer kravet 29. april, og forhandlingene skal være ferdig senest 16. mai.
  • I de årlige jordbruksforhandlingene forhandler jordbruket med staten om inntektsmuligheter og rammevilkår for bøndene.