Rentenedgang forklarer inntektsvekst

Av Lise Boeck Jakobsen,
  • Tips en venn om denne siden

Nye tall fra Budsjettnemnda viser en inntektsvekst for bonden på kr 48.900 over de siste to årene.

 – Det er gledelig og noe høyere enn forutsatt i de siste jordbruksoppgjørene. Hovedforklaringen er lavere rentekostnader for bonden, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Tallene viser at inntektsveksten er kr 12.000/årsverk høyere enn forutsatt i de to siste jordbruksoppgjørene. Hovedårsaken til dette skyldes sterkere rentenedgang enn partene la til grunn i jordbruksoppgjørene.

Inntektsvekst kan ikke baseres på rentenedgang

- Lavere rente virker positivt inn på inntektsveksten til bonden, som for mange andre næringsdrivende og privatpersoner som har lån. Det er bra, men framtidig inntektsvekst for bonden kan ikke baseres på ytterligere rentenedgang, uttaler Lars Petter Bartnes.

- Inntekstutviklingen viser også effekten av tidligere jordbruksoppgjør, særlig et godt oppgjør i 2013. Skal vi oppfylle Stortingets mål om å øke matproduksjonen på norsk matjord, må det lønne seg å produsere den trygge maten som forbrukeren etterspør, fortsetter Lars Petter Bartnes.


Fremdeles lavt inntektsnivå i næringa

Regnskapstall fra 850 gårdsbruk over hele landet, referansebrukene, sier noe om inntektssituasjonen og forventet utvikling for ulike produksjonsformer og bruksstørrelser i landbruket.
Tallgrunnlaget viser at det fortsatt er stor inntektsavstand mellom næringa og andre grupper i samfunnet.
• Et gjennomsnittlig melkebruk sitter igjen med 376.000 kroner per årsverk i 2015. For sau 256.000 kroner per årsverk og for korn 189.000 kroner per årsverk.
 • Gjennomsnittlig inntekt til en lønnstaker i 2015 anslås til 519.000 kroner.

- Det er fremdeles stor avstand i inntekter mellom næringa og resten av samfunnet. De lave inntektene i kornproduksjonen er spesielt alarmerende. For å øke matproduksjonen må hele landet fra fjord til fjell tas i bruk, og da må økonomien for bonden styrkes, avslutter Lars Petter Bartnes.

Inntektsutviklingen

Dette viser tallgrunnlaget fra Budsjettnemnda:
• Inntektsvekst fra 2013 til 2014 på 21.900 kroner/årsverk. Det er en lavere inntektsvekst enn det som var forutsatt.
 • Den forventede inntekstveksten fra 2014 til 2015 er beregnet til 27.000 kroner per årsverk. I jordbruksoppgjøret for 2014 ble det lagt til grunn en inntektsvekst på kr 11.700/årsverk. Lavere rentekostnader forklarer det meste av denne økningen. I tillegg gir bedre markedsbalanse i svinenæringa og nedgang i dieselprisen bedre inntekter for landbruksnæringa.

Fakta

Budsjettnemnda for jordbruket består av representanter fra både næringa og myndigheter, og kartlegger hvert år status og utvikling i landbruksnæringen. Det tilsvarer Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Tallmaterialet danner grunnlag for de årlige jordbruksforhandlingene mellom Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag og staten.

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Torsdag
31
Mai

Hvordan og hvorfor innføre biodiesel i norsk landbruk?

Park Inn Hotell, Gardermoen
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel
Tirsdag
05
Juni

Styremøte og Representantskapsmøte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere