Rekordmange vil opprettholde jordbruket

Av Marthe Haugdal,
  • Tips en venn om denne siden

Ni av ti er for å opprettholde det norske jordbruket av minst samme omfang som i dag, viser MMI-måling.

Leder Nils T. Bjørke i Norges Bondelag lover å gjøre alt han kan for at tilliten blir omgjort til praktiske og politiske resultater.

Årets notering er den høyeste noensinne. Samme måling, gjort på vegne av Bondelaget, viser også at 79 prosent er positive til jordbruksbevilgningene over statsbudsjettet.

Et overveldende flertall av folket, hele 90 prosent, slutter opp om jordbruket, og ønsker å opprettholde omfanget. Ipsos MMI har årlig målt folkets holdninger om temaet siden 1979, og aldri har resultatet vært høyere enn i år.

- Dette er en fantastisk styrke for norsk jordbruk. Vi skal gjøre alt vi kan for at tilliten blir omgjort til praktiske og politiske resultater, sier en opprømt Bondelagsleder Nils T. Bjørke om målingen.

- Den største utforingen ligger utvilsomt i å få politikerne våre, som tross alt avgjør framtida for jordbruket i Norge, til å ta inn over seg at et jordbruk over hele landet som produserer norsk mat er hva velgerne i alle partier vil ha, både nå og i årene som kommer, legger han til.

Vil ha norsk kvalitetsmat

Å produsere mat med norsk kvalitet blir oppgitt som den viktigste grunnen for å opprettholde jordbruket på dagen nivå. At jordbruket gir levende bygder og opprettholder bosetting er på andreplass.

- Målinga dokumenterer at trygg, norsk mat er det viktigste bidraget fra jordbruket i Norge. Vi er svært glade for at undersøkelsen understreker betydningen av matproduksjonen i Norge i form av mat og levende bygder som grunnlag for 100.000 arbeidsplasser over hele landet. Det er samtidig en tydelig beskjed til det politiske Norge som er i sluttbehandlingen av Stortingsmeldinga som i sin tur skal legge grunnlaget for matproduksjonen i åra framover, sier Bjørke.

Kun to prosent imot

90 prosent av de spurte svarer at de er for å opprettholde et jordbruk av minst samme omfang som i dag. Andelen som er bevisst imot er bare to prosent, mens åtte prosent ikke tar standpunkt til spørsmålet. Holdningene til å opprettholde et jordbruk på dagens nivå har vært høye og svært stabile siden 2003. Mot- andelene har ligget svært stabilt på et lavt nivå helt siden 2003. Andelen er nedadgående og nå nær null slik den også var i 1979.

Minkende ”mot”-andel i hovedstaden

Det er ingen forskjeller mellom kvinner og menn på dette spørsmålet. Tradisjonelt er folk i Oslo noe mer nølende enn folk i andre deler av landet. Dette vises også ved årets undersøkelse, men ikke i samme grad som før.

"Mot"-andelen i Oslo er på sju prosent, mens 82 prosent er for. I de øvrige landsdelene ligger for- andelen på rundt 90 prosent, med Midt- og Nord-Norge på topp med hele 97 prosent som er for.

Ikke uventet er nesten alle innen kommuner med primærnæringen som viktigste næringstype for å opprettholde et jordbruk på dagens nivå. De laveste andelene finner vi innen kommuner som i hovedsak har industri eller tjenesteyting som hovednæring.

Positive til jordbruksbevilgninger

79 prosent er positive til jordbruksbevilgningene over statsbudsjettet, og tallet er stigende, viser samme MMI-måling.

- Vi er glade for at forbrukerne ser viktigheten av overføringer til jordbruket for å kunne opprettholde norsk landbruk. Vi forventer at også politikerne tar innover seg dette, og bidrar til å styrke det norske jordbruket framover, sier Bjørke.

Tallet er på nivå med den forrige rekordoppslutningen, målt i 2008. Resultatet har steget to prosent siden i fjor, og ifølge Ipsos MMI er det de senere årene en stigende tilslutning til spørsmålet.

 

For flere kommentarer og spørsmål, kontakt

Nils T. Bjørke, leder i Norges Bondelag, tlf. 901 50 624

Erik Dalen, Ipsos MMI, tlf. 22 95 47 74/ 915 94 470

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
20
Juni

Generalforsamling i BS

Landbrukets hus
Onsdag
20
Juni

Styremøte i Norges Bondelag

Landbrukets hus
Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek

Våre samarbeidspartnere