Fakta om ulven i Norge:
- Antall registrerte ulver i desember 2016 var 69 – 73 dyr, der 39 – 41 av disse var helnorske.
- Tallene for 2017 er på 88-92 ulver i Norge, der 55 – 57 er helnorske.
- I 2016 ble det registrert 4 helnorske ynglinger (Osdalen, Julussa, Slettås og Letjenna) og 1-3 ynglinger i grenserevirene, mot 7 helnorske og 4-6 grenseynglinger i 2017. 
- Antall familiegrupper og ulvepar har de siste 20 årene  økt fra 10 til 74 og antall dokumenterte valpekull har økt fra 6 til 43, ifølge Rovdata.

Torsdag 21.desember skal ulvejakta etter planen settes i gang. Årets jakt ble avbrutt og utsatt da WWF 2.november saksøkte staten og krevde ny norsk ulveforvaltning. Den 13.desember saksøkte WWF staten enda en gang og ba på ny om utsettelse av jakten. Dette skal behandles av tingretten 20. og 21.desember.

-  WWF bruker rettsapparatet i et forsøk på å endre en vedtatt politikk. Det er politisk enighet gjennom rovdyrforliket at bestandsmålet for ulv i Norge skal være 4-6 ynglinger per år, hvorav 3 skal være helnorske ynglinger. Vi er nå langt over dette bestandsmålet, sier Einar Frogner.

Ingen fare for tilveksten

Årets desembertall fra Rovdata viser at det foreløpig er registrert 88-92 ulver i Norge, der 55 – 57 er helnorske. Det er en økning på 27 prosent på ett år. I år er det foreløpig registrert 7 helnorske ynglinger i flokkene Osdalen, Julussa, Letjenna, Kynna, Mangen, Østmarka og Hobøl.  I tillegg har Rovdata registeret 4 -6 ynglinger i grenserevir.

-  Aldri tidligere har det blitt registeret så mange ulver og ynglinger i Norge, og aldri har det vært viktigere å sette i gang jakta, sier Einar Frogner.

WWF har hevdet at «den helnorske ulvestammen» er en kritisk truet art og at den norske ulveforvaltningen er i strid med både Grunnloven, naturmangfoldloven og Bernkonvensjonen. Det er bakgrunnen for at WWF har ønsket å stoppe jakta.  

Aldri intensjon om nasjonal ulvestamme

-  Det har aldri vært lovgivers eller politikernes intensjon at Norge skal ha en egen ulvestamme, det har alltid vært snakk om en sør-skandinavisk ulvestamme, sier Frogner.

Ulvebestanden i Skandinavia har gjennom de siste 20 årene vokst med 12 prosent hvert år. Denne veksten har skjedd selv med lisensjakt og skadefelling. 

- Den norske delbestanden av ulv har vokst betraktelig siden 2004. Dette gjelder både helnorske ulver og grenseulv. Den norske delbestanden av ulv vil fortsette å vokse også med rovviltnemndenes vedtatte kvoter for lisensfelling og skadefelling, sier Einar Frogner.

WWF ba om øyeblikkelig stopp av jakta i Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark, noe Oslo tingrett ga dem medhold i. Begrunnelsen var at Klima- og miljødepartementets vedtak om uttak av ulv ikke var begrunnet godt nok. Saksfeilene ble rettet opp og ny dato for ulvejakta ble satt.

Blir det jakt?

Frogner frykter utfallet dersom av at jakta blir usatt enda en gang.

- Dette vil ha dramatiske konsekvenser for beitenæringa, og de som lever med ulven tett innpå seg. Samtidig vil et stopp i uttak av ulv styrke at rovdyrsona blir et ulvereservat. Vi har år etter år sett at ulven har fått forrang foran beitedyr og annen næringsvirksomhet innenfor ulvesona. Dette er svært uheldig og bekymringsfullt for næringa og for lokalbefolkningen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag.