Norges Bondelag har sammen med Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norske Lakseelver, Redd Villaksen, Naturvernforbundet og Norsk Friluftsliv sendt brev til Klima- og miljøminister Ola Elvestuen med anbefalinger om i større grad å legge føre-var-prinsippet til grunn i reguleringen av laksefiske i kommende reguleringsperiode. Reguleringen må ta høyde for tørkesomre og laksebestander som er under oppbygging.

- Norges Bondelag ønsker en balansert fordeling i laksefisket mellom sjø og elv, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag. 

- Det er ikke et ønske om å regulere ned sjølaksefiske, sier hun.   

- Vi ønsker spesielt å peke på behovet for å stanse laksefiske når det oppstår tørkeepisoder slik vi har sett de to siste somrene. Trendbildet framover er varmere somre, flere ekstreme heteperioder, større nedbørsmengder over kortere tid, og muligens en forskyving av nedbørsperiodene til senere på året, påpeker Hjørnegård.

Stans i perioder med tørke

I spesielle tørkeperioder kan laksen bli gående i fjordsystemet i lang tid før det er mulig å gå opp i elvene. Den vil da bli utsatt for ekstra hard beskatningspress i sjøen. Bondelaget mener Miljødirektoratet må gis klar myndighet til å stoppe sjølaksefisket i perioder om klimatiske forhold tilsier at dette er fornuftig for å unngå overbeskatning. Tilsvarende må Miljødirektoratet kunne forby fiske i elv, eller umiddelbart forby gjenutsetting av fisk om klimatiske forhold tilsier det.

- Vi mener videre at laksefiske må reguleres strengt når laksebestander er under oppbygging. Dette har vi eksempler på fra Rauma hvor det i forbindelse med reetablering av laksebestanden etter behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris, ble innført fangststopp i elvene fram til friskmelding. I tillegg var det sterke uttaksrestriksjoner i påfølgende år mens elvene er under reetablering. Da må tilsvarende gjelde framover også i sjø, sier Hjørnegård.

Brevet peker videre på at reguleringen av laksefiske må ha fokus på fisket på blandete laksebestander.

- Dette er ikke noe nytt, sier Sigrid Hjørnegård, og viser til at dette har lakseforvaltningen i Norge jobbet med siden 1980-tallet.

Mengden laks som hvert år kommer tilbake fra Atlanterhavet er mer enn halvert siden 1980-tallet. Likevel viser rapporten fra «Vitenskapelig råd for lakseforvaltning» at det er flere laks som gyter i elvene. At det blir flere gytefisk selv om det kommer færre laks, skyldes betydelige innskrenkinger av fisket, og redusert fiske har mer enn kompensert for tilbakegangen.