Regjeringspartiene fjerner 8 prosent av norsk melkeproduksjon

Publisert 02.12.2015
  • Tips en venn om denne siden

Regjeringspartiene og Venstre fjerner eksportstøtten for Jarlsbergosten. Dermed blir 8 prosent av norsk melkeproduksjon overflødig.

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter BartnesI dag avga Utenriks- og forsvarskomiteen sin innstilling til Globaliseringsmeldinga. I innstillingen slår et flertall fast at støtten til eksport av ost skal fases ut innen 2019.

- Når eksportstøtten blir kutta uten at konsekvensene av et slikt tiltak er vurdert, er det svært alvorlig. Dette vil ramme melkeproduksjonen og næringsmiddelindustri hardt. Bortfallet av melkevolumet tilsvarer en melkeproduksjon i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.

Regjeringa oppfordrer til investeringer i næringa. Den samme regjeringa vil likevel gjennomføre et tiltak som i praksis kan bety at hver melkebonde må produsere nærmere åtte prosent mindre melk.

- Overgangstiden på under fire år tar overhodet ikke høyde for konsekvensene når 130 millioner liter melk står uten et marked. Utfasingen kan også føre til at 200 - 300 000 dekar grasareal blir tatt ut av produksjon. Hvor ble det av ambisjonene for norsk landbruk og målet om et landbruk over hele landet, spør Bartnes.


Må kompensere for økonomisk bortfall

Et flertall i komiteen sier at avbøtende tiltak må vurderes. Regjeringspartiene sier selv i meldinga at de skal se på utfasingen i forbindelse med statsbudsjett og jordbruksoppgjør. Når eksporten forsvinner, gir det et årlig samlet inntektstap for melkebøndene på ca 370 millioner kroner. I tillegg kommer tap av inntekter i blant annet kjøttproduksjon.
- Norges Bondelag krever at konsekvensene av tiltaket blir utredet, og at regjeringa kompenserer for tapet melkebøndene får over statsbudsjettet. Vi forutsetter at den regjeringen som har forårsaket tapet, stiller opp med tilsvarende midler i kompenserende tiltak for å sikre en melkeproduksjon også i distriktene, understreker Bartnes.


Gir bort forhandlingskort

Nå blir det en ensidig norsk fjerning av eksportstøtten, uten at Norge får noe igjen gjennom en internasjonal forhandlingssituasjon.

- I meldinga sier regjeringa at denne eksportstøtten ikke har effekt for lokal matproduksjon i utviklingsland. Dette er symbolpolitikk som norske bønder betaler prisen for, sier Bartnes.

– I kommende WTO-forhandlinger er eksportstøtte et tema, men da skjer det innenfor rammene av internasjonale forhandlinger.Det vil komme nye forhandlingssituasjoner. Det er svært viktig for norsk landbruk at regjeringa ikke ensidig gir handelsinnrømmelser, men står på for norsk matproduksjon og norske interesser, avslutter Lars Petter Bartnes.


Fakta om eksportstøtte:

  • For at ost produsert i høykostlandet Norge skal være mulig å selge på utenlandske markeder, støttes denne eksporten med 130 millioner kroner årlig. Dette betales av landbruket selv, gjennom prisutjevningsordningen.

  • Eksportstøtten går hovedsakelig til eksport av Jarlsbergsost

  • Bakgrunnen for eksportstøtten er en form for regulering av melkeproduksjonen. Dersom det blir produsert for lite melk, går det raskere å stoppe eksporten enn å øke produksjonen i Norge.

  • Norsk melkeproduksjon kan dekke etterspørselen etter ferskmelk, ost og yoghurt. I dag er det importerte varer som tar forbruksveksten på yoghurt.

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere