- Vi har hele tiden vært negativ til å fordoble besetningene. Allerede i dag produseres det mer kylling enn forbrukerne etterspør, og en kraftig økning i produksjonen hos noen aktører vil presse mange andre dyktige produsenter ut av næringa. På lang sikt frykter vi at produksjonen av norsk kylling konsentreres rundt de fem største slakteriene. Vi har i dag for lite kunnskap om hvordan dette vil påvirke forhold som smittepress og dyrehelse, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Flertallet frarådet dobling

I statsråd fredag ble det vedtatt å endre forskrifta om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. Det innebærer at hver bonde i framtida kan ha dobbelt så mange kylling og kalkun som i dag når konsesjonsgrensa øker fra 140 000 til 280 000 slaktekylling per år, og fra 30 000 til 60 000 kalkun.

Norges Bondelag var ikke alene om å råde landbruksministeren til ikke å doble konsesjonsgrensene på kylling og kalkun.

- Det store flertallet av høringsinstansene gav faglige forankrete råd mot en dobling av grensene. Når regjeringen likevel velger å gjennomføre dette, framstår høringen nærmest som en skinnprosess, sier Bartnes.

Etterlyser kvalitetsfokus

Da forslaget om å endre forskifta ble sendt ut på høring i september, argumenterte landbruksministeren blant annet med at en konsesjonsøkning ville gi ”lavere kostnader i produksjonen og grunnlag for lavere priser til forbrukerne”.

- Landbruksministerens ensidige fokus på pris harmonerer dårlig med produsenter, leverandører og forbrukeres økte fokus på kvalitet. Norske bønder er opptatt av å produsere kvalitetsmat til alle. Å samle norsk kyllingproduksjon i større besetninger er ikke veien å gå, avslutter Bartnes.