Klima- og miljøminister Vidar Helgesen inviterer jordbruket til å bli med på en frivillig klimaavtale med staten om utslippskutt fram mot 2030. Dette var blant temaene da statsråden i dag la fram en ny klimamelding. Bondelaget er positive til å drøfte rammene for en slik avtale med regjeringen.

- Innovative gårdbrukere og moderne matforedlingsindustri setter Norge i en særstilling, og vårt mål er å bidra til klimaløsninger som kan komme en hel verden til gode, sier Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

- Vi har allerede takket ja til å drøfte rammene for en slik frivillig avtale, sier Gimming som mener en grundig kunnskapsinnhenting i samarbeid mellom næring og myndigheter må ligge til grunn for videre arbeid.

Klimagrep må ikke redusere norsk matproduksjon

Gimming peker på at kunnskapsbehovet innen klimasmart landbruk er stort og advarer mot tiltak og virkemidler som kan redusere norsk matproduksjon og flytte arbeidsplasser og klimagassutslipp til utlandet.

- Politikerne har lenge jobbet sammen med norsk industri å sikre at klimapolitikken ikke fører til krav som i realiteten bare flytter klimagassutslipp og arbeidsplasser til utlandet. Vi forventer at samme logikk skal ligge til grunn for klimaarbeidet i norsk matproduksjon, sier Gimming

I klimameldingen sier regjeringen at de vil sette ned et utvalg for å vurdere CO2-avgift for landbruk og fiskeri.

- Det viktigste for å kutte utslipp er å gjøre bonden bedre i stand til å ta klimagrep på gården, ikke gjøre det dyrere å produsere norsk mat gjennom nye avgifter, sier Gimming.

Nestlederen minner også om at Stortinget nylig har vedtatt at klimagassutslipp fra biologiske prosesser ikke skal avgiftsbelegges.

Fortsatt stor usikkerhet om EUs klimaregler

Regjeringen legger til grunn at såkalt ikke-kvotepliktig sektor i Norge (transport, jordbruk, bygg og avfall) og skog skal tilknyttes EUs klimaregime som er under forhandling. Det fortsatt er stor usikkerhet rundt utformingen av EUs klimaregime og mulige konsekvenser for Norge.

- Bondelaget mener det er riktig og på høy tid å starte debatten om hvordan EUs klimaregime vil påvirke Norge og hvorvidt EU-sporet er det mest hensiktsmessige for Norges grønne skifte, sier Gimming.

På forhandlingsbordet til EU ligger det blant annet forslag om regler for skogens klimagassopptak som vil kunne legge hindringer for økt bruk av norsk skog til grønn verdiskaping og øke Norges utslippsforpliktelse med opp mot 50 prosent.

- Fortsatt er svært mye uavklart. Vi advarer Stortinget mot å gå inn for en uforbeholden blåkopi av EUs klimapolitikk før vi vet hva som ligger i avtalen, sier Gimming.