Stortinget stemte 8. mai ned representantforslag om å oppheve Grunnlovens § 117 om odels- og åsetesretten. Forslagene var fremmet av stortingsrepresentanter fra Høyre og Frp og av stortingsrepresentanter fra Venstre.

Odels- og åseteretten legger til rette for at gården videreføres til neste generasjon.  De odelsberettigede har rett til å kreve odelsgården tilbake når gården blir solgt ut av slekta eller til en dårligere odelsberettiget. Åsetesretten er en rett livsarvingene (barna og barnebarna) til eieren av odlingsjord har til å kreve å få overta eiendommen på skifte når eieren dør.

Endring av Grunnloven krever at 2/3 av representantene stemmer for forslaget. I Stortinget var det kun regjeringspartiene Høyre, Frp og Venstre som stemte for forslagene og dermed langt unna å få gjennomslag. I stortingsdebatten uttrykte flere partier sterk støtte for odelsretten.

- Krf vil beholde loven, den tjener oss godt. I Norge har vi selvstendige, selveiende og frie bønder. Det er et kjennetegn ved det norske landbruket. Odelsinstituttet bidrar til en god forvaltning av landbruket og landbrukstradisjoner, sa Hans Fredrik Grøvan, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti.

Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag, er svært fornøyd med dagens vedtak som befester odelsrettens sterke posisjon i norsk landbrukspolitikk.

- Stortingets vedtak viser fortsatt sterk støtte for en av de viktigste pilarene i norsk landbruk som gir bonden viktig forutsigbarhet og fremmer likestilling i landbruket, sier Skorge.

I Jeløya-plattformen skriver regjeringa at de vil utrede konsekvensene av å avvikle odelsloven og grunnlovsvernet av odelsretten. Skorge håper imidlertid debatten og vedtaket i Stortinget betyr spikeren i kista for regjeringas planer om å avvikle loven.