Regjeringa lar uretten stå

Publisert 29.11.2019
  • Tips en venn om denne siden

–Det økte erstatningsbeløpet per mink betyr fremdeles ikke full erstatning for alle pelsdyrbøndene som mister livsgrunnlaget sitt, sier Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

-Med denne forskriften blir uretten for pelsdyrprodusentene stående.

Slik oppsummerer Bartnes regjeringas endelige forslag til forskrift om erstatning for pelsdyrbøndene.

Regjeringens første erstatningsforslag til pelsdyrbøndene høstet hard kritikk.  Onsdag 27.november kom Landbruksdepartementet med den endelige forskriften.  

Ordningen anslås å koste mellom 800 og 850 millioner kroner, uten noen øvre ramme. 

Ikke i tråd med Stortingsflertallet

Forskriften er ikke i tråd med lovnaden om å unngå urimelig utslag i utmålingen av kompensasjon, slik Stortingsflertallet ga beskjed om i juni i år, mener Bartnes.

 - Regjeringa legger fremdeles til grunn at pelsdyroppdrettere ikke har krav på full erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler, noe vi mener er den eneste rettferdige erstatningen for bønder som er fratatt sitt livsgrunnlag. Særlig vil tapene kunne bli store for bønder med nedskrevne anlegg av høy verdi, sier han.

Norges Bondelag har i prosessen om avvikling av pelsdyrnæringen krevd at hver enkelt pelsdyrbonde må få erstattet sitt fulle individuelle økonomiske tap. Det betyr blant annet tap av framtidig næringsinntekt, verdiforringelse av investert realkapital og oppryddingskostnad.

-Det er ikke til å forstå at når man velger å gjøre endringer, så svikter regjeringa deler av næringa, nemlig reveprodusentene, som ikke er inkludert i de økte satsene, sier Bartnes.

Kritisk til den politiske prosessen

Norges Bondelag har vært svært kritisk til den politiske prosessen frem til avviklingen av næringa ble vedtatt i Stortinget 14.juni 2019. Det politiske spillet og dragkampene har vært mange og lange, også etter Stortingets behandling av saken i juni. Der stemte 101 stortingsrepresentanter for avvikling mot 68. 

Gjennom hele denne prosessen har Norges Bondelag understreket viktigheten av at den endelige forskriften må ha tydelige og gode retningslinjer for kompensasjon slik at de rammede familiene får trygghet for at de ikke blir sittende igjen med store økonomiske tap. Det garanterer ikke denne forskriften.

- Reglene er ikke bragt i samsvar med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon fordi det fortsatt ligger til rette for vilkårlige avgjørelser om erstatning fra fylkesmennene som skal behandle søknadene. Dermed vil erstatningsspørsmålet fortsatt være forbundet med usikkerhet, sier Bartnes.

Det er viktig at politikerne forstår hvilke negative økonomiske konsekvenser en avvikling vil få for næringsdrivende og i distrikts-Norge.

- Å avvikle en hel lovlig næring er dramatisk i seg selv. Da er det ikke vanskelig å forstå at følgene for de som rammes også blir dramatiske. Pelsdyrbøndene mister livsgrunnlaget sitt og mange steder finnes det ikke gode muligheter til omstilling. Avviklingen står i grell kontrast til regjeringas vektlegging av forutsigbarhet for næringslivet, sier Bartnes.

Fristen for avvikling er satt til 1.februar 2025.

Åpen Gård 2017 Eidsvoll Landbruksforening 2

Åpen Gård feirer 30 år!

I dag åpner påmeldingen for lokallag som ønsker å bli med på jubileumsfeiringen og arrangere Åpen Gård. Siden oppstarten i 1988 har Åpen Gård vokst fram til å bli Bondelagets største nasjonale arrangement.

Lars Petter Bartnes. Foto: Håvard Zeiner.

Omkamper i landbrukspolitikken

Den nye Solbergregjeringa peker nok en gang på liberalisering og frihet som løsningen for landbruket. – Dette gir den motsatte effekten av hva regjeringa hevder er målet deres. Vi trenger ei regjering som vil satse på landbruket som ei framtidsnæring. Da må regjeringa vise vilje og ha en politikk for å utnytte alle de gode mulighetene i jordbruket over hele landet, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Omvisning på den magiske fabrikken, biogassanlegget i Vestfold

Krever at Stortinget tar møkkagrep

Norges Bondelag mener Stortinget må stimulere til at mer husdyrgjødsel bli til fornybart drivstoff. – Mer husdyrgjødsel på tanken vil redusere klimagassutslippene både fra landbruket og transportsektoren. Dette er en unik klimamulighet for Norge som jeg håper norske politikere griper, sier Bjørn Gimming, 1. nestleder i Norges Bondelag.

ulvejakt, lisenfelling

Rekordmange ulvekull registrert i vinter

Aldri før har Rovdata registrert så mange ulver og ynglinger i Norge. -Tallenes tale er klar, den norske delbestanden av ulv vokser, selv med lisensfelling og skadefelling, sier Einar Frogner, styremedlem og rovdyransvarlig i Norges Bondelag.

Illustrasjonsbilde: Okser. En av de tre dødsulykkene i landbruket i fjor skjedde ved at en bonde ble stanget ihjel av okser.

Historisk lavt tall

Tre personer døde i ulykker knyttet til arbeid i landbruket i fjor. - Tre omkomne personer er tre for mye, men vi er glad for den positive utviklinga, og vil fortsette å jobbe for at vi unngår slike ulykker, sier Birte Usland.

Bra at jakta fortsetter

WWF Norge fikk ikke medhold i Oslo tingrett om at lisensfellingen av ulv må stanses. Norges Bondelag mener det er en riktig beslutning.

Rissa Bondelag på stand under matfestival

Til Malawi for å hjelpe andre bønder

Bondelagslederen i Rissa, Petter Harald Kimo, har blitt valgt ut til en delegasjon som på nyåret reiser til Malawi for å følge utviklingen i Bondelagets bistandsarbeid.

Dette skjer i Norges Bondelag

Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo
Tirsdag
04
februar

AU-møte

Landbrukets hus
Onsdag
05
februar

Styremøte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere