-Med denne forskriften blir uretten for pelsdyrprodusentene stående.

Slik oppsummerer Bartnes regjeringas endelige forslag til forskrift om erstatning for pelsdyrbøndene.

Regjeringens første erstatningsforslag til pelsdyrbøndene høstet hard kritikk.  Onsdag 27.november kom Landbruksdepartementet med den endelige forskriften.  

Ordningen anslås å koste mellom 800 og 850 millioner kroner, uten noen øvre ramme. 

Ikke i tråd med Stortingsflertallet

Forskriften er ikke i tråd med lovnaden om å unngå urimelig utslag i utmålingen av kompensasjon, slik Stortingsflertallet ga beskjed om i juni i år, mener Bartnes.

 - Regjeringa legger fremdeles til grunn at pelsdyroppdrettere ikke har krav på full erstatning etter ekspropriasjonsrettslige regler, noe vi mener er den eneste rettferdige erstatningen for bønder som er fratatt sitt livsgrunnlag. Særlig vil tapene kunne bli store for bønder med nedskrevne anlegg av høy verdi, sier han.

Norges Bondelag har i prosessen om avvikling av pelsdyrnæringen krevd at hver enkelt pelsdyrbonde må få erstattet sitt fulle individuelle økonomiske tap. Det betyr blant annet tap av framtidig næringsinntekt, verdiforringelse av investert realkapital og oppryddingskostnad.

-Det er ikke til å forstå at når man velger å gjøre endringer, så svikter regjeringa deler av næringa, nemlig reveprodusentene, som ikke er inkludert i de økte satsene, sier Bartnes.

Kritisk til den politiske prosessen

Norges Bondelag har vært svært kritisk til den politiske prosessen frem til avviklingen av næringa ble vedtatt i Stortinget 14.juni 2019. Det politiske spillet og dragkampene har vært mange og lange, også etter Stortingets behandling av saken i juni. Der stemte 101 stortingsrepresentanter for avvikling mot 68. 

Gjennom hele denne prosessen har Norges Bondelag understreket viktigheten av at den endelige forskriften må ha tydelige og gode retningslinjer for kompensasjon slik at de rammede familiene får trygghet for at de ikke blir sittende igjen med store økonomiske tap. Det garanterer ikke denne forskriften.

- Reglene er ikke bragt i samsvar med Den europeiske menneskerettighetskonvensjon fordi det fortsatt ligger til rette for vilkårlige avgjørelser om erstatning fra fylkesmennene som skal behandle søknadene. Dermed vil erstatningsspørsmålet fortsatt være forbundet med usikkerhet, sier Bartnes.

Det er viktig at politikerne forstår hvilke negative økonomiske konsekvenser en avvikling vil få for næringsdrivende og i distrikts-Norge.

- Å avvikle en hel lovlig næring er dramatisk i seg selv. Da er det ikke vanskelig å forstå at følgene for de som rammes også blir dramatiske. Pelsdyrbøndene mister livsgrunnlaget sitt og mange steder finnes det ikke gode muligheter til omstilling. Avviklingen står i grell kontrast til regjeringas vektlegging av forutsigbarhet for næringslivet, sier Bartnes.

Fristen for avvikling er satt til 1.februar 2025.