Endringer i tollberegningen gir grunnlag for flere sauer og lam som beiter i utmarka.

Regjeringa gjør endringer i beregningen av toll for noen landbruksvarer i statsbudsjettet for 2013. Hva betyr det?

Alle land har tollvern
Alle industrialiserte land og en rekke utviklingsland har et importvern for å utjevne forskjeller i kostnader mellom egen matproduksjon og produksjonen i de store eksportlandene.

I Norge importerer vi allerede over 50 prosent av den maten vi spiser. Det norske importvernet bidrar til å sikre norsk produksjon av matvarer som vi har gode forutsetninger for å produsere selv, som for eksempel produksjon av melk, kjøtt og potet. Det er mat som i dag produseres over hele landet. Varer som ikke produseres i Norge eller direkte kan erstatte norske varer, kan importeres tollfritt.

Importvernet er en forutsetning for matproduksjon over hele landet. Norsk landbruk og landbruksbasert næringsmiddelindustri er en av Norges største næringer og sysselsetter omkring 100 000 personer, og samlet produksjonsverdi på 150 milliarder kroner.

Tollsatsene for landbruksvarer varierer stekt på grunn av ulikt beskyttelsesbehov. 46 prosent av alle typer landbruksvarer importeres tollfritt til Norge. Tilsvarende tall for EU er 30 prosent som har flere produksjoner i sin portefølje enn Norge. Norge har kun toll på varer vi har forutsetning for å produsere selv.

Importrekord
Importen av landbruksvarer har doblet seg siden 2000 og utgjør nå om lag 40 milliarder kroner per år. Fra 2010 til 2011 økte importen med 13 prosent i verdi og 8 prosent i volum.

Et mangfold av norske og utenlandske matvarer
Ni av ti forbrukere vil ha et landbruk i Norge på dagens nivå. Den viktigste begrunnelsen er at de ønsker mat av norsk kvalitet.

Det er særlig import av industriell volumprodukter fra EU som har økt. Det økende importvolumet innebærer at den norske delen av matmangfoldet blir presset. For eksempel utgjør den norske andelen av epler i dag bare ca 10 prosent av omsetningen i butikkene. 

Innenfor en importandel på over 50 prosent er det mer enn god plass for et mangfold av varer. Bl.a. på ost er det i tillegg store tollfrie kvoter. Av osteimporten til Norge i 2011 var andelen spesialoster 23 prosent. Importen av disse ostene kan flerdobles innenfor den tollfrie kvoten. Endringen av tollsatsene til prosenttoll slik regjeringen legger opp til i Statsbudsjettet for 2013, påvirker dermed verken mulighetene for å importere disse ostene eller prisen. 

Den største utfordringen for mangfoldet i norsk dagligvarehandel er ikke tollvernet. Den største utfordringen er at 65 prosent av dagligvarehandelen kontrolleres av lavpriskjeder med smalt utvalg. Deres hylleplass, forretningskonsepter og utvalg påvirkes ikke av toll. 

Kronetoll og prosenttoll
Dagens måte å beregne toll på har vært urørt i nesten tjue år. Da WTO-avtalen ble inngått i 1994 fikk Norge anledning til enhver tid å velge mellom å regne ut tollen i faste kroner eller som prosent av verdien på varen. Norge har så langt i hovedsak valgt kronetoll, men står fritt til å bruke prosenttoll når det gir best beskyttelse. 

Økte matpriser?
En styrking av importvernet gir i seg selv ingen økning i prisene. Men det gir over tid økt mulighet for at prisnivået på norske jordbruksvarer kan økes i takt med kostnadsveksten. Prisendringer er et tema i jordbruksforhandlingene.  Matvarer må som andre varer følge kostnadsveksten.  

Det overordnede målet er å opprettholde matproduksjonen i Norge og øke den i takt med befolkningsveksten. Importvernet bidrar til å sikre norsk produksjon av matvarer som vi har gode forutsetninger for å produsere selv. 

Kontakt: Nils T. Bjørke.