Tiltaket er en del av landbrukets arbeid for å kutte utslipp uten å svekke norsk matproduksjon.

– Vi må få opp farten i jordbrukets klimaarbeid. Metanhemmere er et av de få tiltakene vi har i dag som gir store utslippskutt raskt, samtidig som vi kan opprettholde matproduksjonen, sier Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag, i en ny episode av Landbrukspodden.

Trygt og forskningsbasert

Metanhemmere, som for eksempel tilsetningsstoffet Bovaer, virker ved å redusere metanproduksjonen i kua. Virkestoffet er godkjent av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA), som er et uavhengig vitenskapelig organ i EU som gir råd og informasjon om risikoer knyttet til mat og fôr. Stoffet er testet i 15 år.

– Stoffet er grundig testet i over 150 vitenskapelige studier. Det er trygt å bruke, så lenge det brukes i henhold til norske myndigheters anbefalinger, sier Kim-Viggo Weiby, fagsjef for bærekraft og klima i Animalia.

Han understreker at stoffet blir kraftig utblandet før det når bonden og skal håndteres på samme måte som annet tilskuddsfôr.

Skepsis og feilinformasjon

Til tross for godkjenninger og forskningsgrunnlag, har bruken av metanhemmere vakt debatt særlig i sosiale medier. Både Gimming og Weiby peker på at feilinformasjon og spekulasjon kan forklare noe av skepsisen.

– Det er forståelig at nye tiltak skaper usikkerhet. Derfor er det viktig at vi som skal ta det i bruk har riktig og tilstrekkelig kunnskap om dette, sier Gimming.

Et krav som må fungere i praksis

Bruk av metanredusrende fôrtilskudd er nedfelt i årets jordbruksforhandlinger. Hvordan dette skal forstås og gjennomføres på hver enkelt gård skal diskuteres og utredes videre.

 – Tiltaket må være enkelt å gjennomføre i praksis for at det skal fungere. Det pågår nå et omfattende arbeid i Metanhub for å teste ulike løsninger på gårdsnivå, sier Gimming.

Skal ikke være et evig krav

På sikt håper Norges Bondelag at genetisk avl og annen forskning vil erstatte tiltakene som vurderes å iverksettes nå.

– Vi har satt av penger til forskning i avlsarbeidet med sikte på å få kyr som har et lavere utslipp. slikpå arvbarhet av metanutslipp hos kyr. Resultatene så langt viser at det er mulig å avle for lavere utslipp. På sikt er det dette som vil gi varig effekt, sier Gimming.

Viktig å holde tempoet oppe

Norges Bondelag har i mange år jobbet for at klimaarbeidet i jordbruket skal skje på næringas egne premisser. Målet er å redusere utslipp uten å redusere norsk matproduksjon.

– Vi ser at andre forslag – som økte avgifter på innsatsfaktorer eller redusert produksjon vil gå utover matsikkerheten. Derfor er tiltak som metanhemmere, som faktisk gir kutt uten å svekke produksjonen, helt nødvendige, sier Gimming.

Les mer om metanhemmere og det praktiske arbeidet i Metanhub Har du spørsmål? Ta kontakt med oss i Norges Bondelag, eller følg med på bondelaget.no for oppdatert informasjon.