Reagerer på ensidig evaluering av rovviltforliket

Publisert 18.08.2015
  • Tips en venn om denne siden

Rovviltforliket skal evalueres - men uten å vurdere konsekvensene for beitenæringa og lokalsamfunn. Bondelaget reagerer kraftig.

Lars Petter Bartnes krever helhetlig gjennomgang av rovviltforliket i Dagsnytt 18.

- Det er en stigende intensitet i konfliktnivået, særlig i ulveområdene. Da er det alvorlig at det gjennomføres en evaluering bare av den delen av rovviltforliket som dreier seg om regional forvaltning, når forliket har en skjør balanse mellom rovdyr og beitenæring, sa Lars Petter Bartnes i NRK Dagsnytt 18 i dag.

Bartnes debatterte mot statssekretær Lars Andreas Lunde i Klima- og miljødepartementet. Lunde påpekte at denne evalueringen oppfyller et konkret krav i rovviltforliket, nemlig det regional forvaltning av rovdyra i folkevalgte rovviltnemnder.

Krever helhetlig evaluering

Rovviltforliket ble vedtatt av Stortinget i 2011 og har en bestemmelse om at den regionale forvaltninga og de regionale bestandsmålene skal evalueres innen fem år. Norges Bondelag har sammen med Norsk Sau og Geit og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sendt brev til Klima- og miljøminister Tine Sundtoft med krav om en helhetlig evaluering av hele rovviltforliket og at landbruksfaglig kompetanse trekkes inn.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft har blankt avslått kravet om en helhetlig vurdering der også konsekvenser for norsk matproduksjon og lokalsamfunn trekkes inn.

Oppdraget med å evaluere rovdyrforliket er gitt til Norsk institutt for naturforskning (NINA), noe landbruket også har protestert mot.

- En evaluering av rovviltforliket må omfatte en helhetlig vurdering av rovviltpolitikken og konsekvenser for potensialet for norsk matproduksjon basert på norske ressurser. Det må også utredes hvordan gjennomføringen av rovviltforliket påvirker berørte lokalsamfunn. Både nasjonale bestandsmål samt regional fordeling av disse må vurderes, heter det i brevet til KLD.

Spørsmål om habilitet

Organisasjonene stiller også spørsmål om habiliteten til NINA, som oppfattes å være nært knyttet til miljøvernmyndighetene og rovviltforvaltninga.

- Med bakgrunn i dette mener vi NINA ikke kan gjennomføre en slik evaluering. Det må eventuelt som minimum trekkes inn tung landbruksfaglig forskningskompetanse, som sidestilles med NINA og gis i oppdrag å evaluere de landbruksfaglige konsekvensene på bred basis, heter det i brevet.

Avviser kravene

Nå har Sundtoft avvist kravene, og mener at evalueringa ikke skulle være en helhetlig evaluering av rovviltforliket, men en gjennomgang av to viktige elementer, nemlig regionale rovviltnemnder og nasjonale bestandsmål fordelt på regioner.

- En slik helhetlig vurdering av rovviltpolitikken og rovviltforliket som organisasjonene ber om, ligger utenfor rammen av det oppdraget NINA har fått, skriver miljøministeren.

Sundtoft skriver at oppdraget ikke omfatter de landbruksfaglige problemstillingene. Hun kan ikke se at det er grunnlag for å utvide mandatet, og mener det ikke er i samsvar med det Stortinget har vedtatt skal evalueres.

Det var Nord-Trøndelag Bondelag som tok opp saken med Norges Bondelag i slutten av mai, der fylkeslaget også stilte seg kritisk til det mangelfulle mandatet Miljødirektoratet har gitt.

Borgny Grande reagerer kraftig på at miljøministeren ikke vil evaluere konsekvensene for beitenæringa av rovviltforliket.- Det står i rovviltforliket at målsettinga er å ha både rovdyr og beitedyr. Da går det ikke an å evaluere bare den ene sida, sier Borgny Grande, som er nestleder og rovviltansvarlig i Nord-Trøndelag Bondelag.

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere