Bevilgningene for produksjonstilskuddet som utbetales til bøndene ble forhandlet fram i jordbruksforhandlingene, med foreløpige satser. Prognoser for utviklingen i antall bønder, dekar og dyr lå til grunn for forhandlingene. Disse prognosene utarbeides av Landbruksdirektoratet, og i år viste de seg å ikke stemme. Det er søkt om 90 millioner kroner mer enn det er i tilskuddspotten. Det fører til at bøndene får utbetalt tilskudd til lavere sats enn de ble forespeilet etter årets jordbruksoppgjør.

- Det er synd at myndighetenes prognoser ikke traff bedre, vi ønsker ikke slike avvik, sier generalsekretær i Norges Bondelag Per Skorge, og understreker at hele bevilgningen som ble framforhandlet i jordbruksoppgjøret betales ut.

- Dessverre traff ikke myndighetenes prognoser, sier Per Skorge.- Det er myndighetene som har vedtatt hvordan kuttet i tilskudd skal gjennomføres. Vårt råd var å fordele kuttet mest mulig likt mellom alle bønder, sier Skorge.

Det skjer fra år til annet at prognosene ikke treffer. I fjor ble det søkt om areal- og kulturlandskapstilskudd for 42 millioner kroner mer enn bevilgningen, og i 2014 ble beitetilskuddet justert ned som følge av det samme. Vi har imidlertid aldri sett et så stort avvik mellom foreløpige og endelige satser, på så mange tilskuddsordninger.

Dersom det er ledig midler etter at søknadene er utbetalt, kommer resten av bevilgningen bøndene til gode gjennom for eksempel investeringsmidler i Landbrukets Utviklingsfond eller prisnedskriving for korn. Hvor de ledige midlene plasseres, avgjøres i jordbruksforhandlingene.