Hva er priskontroll, driveplikt og boplikt?

Hva er eiendomsregulering?
Jordloven, konsesjonsloven og odelsloven styrer omsetning og bruk av landbrukseiendom. Noen sentrale punkter er:
* Driveplikten: Jordlovens §8 krever at jordbruksareal skal drives, leies ut til noen som kan drive det, eller at eieren planter skog på området. Les mer om driveplikt her.
* Delingsforbudet: Jordlovens §12 hindrer at en jordbrukseiendom kan stykkes opp og selges som tomter til boliger og andre formål uten godkjenning fra staten.
* Priskontroll: Konsesjonslovens §9 er ment å sikre en forsvarlig prisutvikling på landbrukseiendommer.
* Boplikten: Konsesjonslovens §5 sørger for at den som erverver større jord- og skogbrukseiendommer, må bo på stedet i minst fem år. Les mer om konsesjonsloven her. Her kan du også lese mer om boplikt.

Regjeringens politikk
Dagens samarbeidsregjering ble enige om å arbeide for kostnadseffektiv matproduksjon, høyest mulig selvforsyning av mat av beredskapshensyn og har uttalt de ønsker større rekruttering til landbruket. De ønsker også at flere bønder skal eie fremfor leie den jorda de trenger og ha større råderett over egen eiendom.

Dette brukes som argument for å fjerne priskontrollen, delingsforbudet og boplikten, så snart som mulig, uten en nærmere utredning. Regjeringen vurderer også å oppheve driveplikten.

Hva er vitsen med eiendomsregulering?
95 % av Norges areal er ikke er egnet til jordbruk. Byenes vekst truer matvareforsyningen, siden byene er naturlig etablert i områder med god tilgang på mat. Matjord som går tapt ved urban ekspansjon kan heller ikke erstattes ved nydyrking, av to grunner.

* Kun ytterligere 2 prosent av Norge kan dyrkes opp.

*  ..men den jorda er ikke egnet til kornproduksjon.

Derfor er eiendomsregulering i landbruket viktig for at de få jordressursene vi har blir beskyttet, og drevet av driftige bønder og ikke brukes til andre formål. I tillegg er de ment å gjøre det enklere å kjøpe en gård.

Driveplikten gjør at jorda ikke brakklegges
Driveplikten sørger for at kjøperen av en gård er en person som ønsker å drive gården. Uten driveplikten kan jorda bli lagt brakk og gården forfalle. Den nye eieren kan sitte på eiendommen i ubegrenset tid i håp om å få omregulert den til andre formål. For eksempel til tomter for å bygge boliger eller varehus.

Delingsforbudet bidrar til effektiv drift
Delingsforbudet ble innført i 1955, for å stanse trenden mot at jord ble stykket opp i mindre og mindre deler. Delingsforbudet hindrer også at mindre jordlapper gjøres om til boliger og at det etablerer seg bebyggelse kloss inntil gårder. Erfaringer viser at de nye bosettere gjerne klager på støy, lukt og støv fra gårdene, som hindrer bonden i å investere

Unge bønder trenger priskontroll
I bynære områder vil pengesterke kjøpere i stor grad vinne kampen om jorda fremfor unge bønder som ønsker å satse, dersom priskontrollen fjernes. I stedet for å produsere mat, kan gården bli brukt til hobbyformål (gjerne hestesport), eller bli leid ut til aktive bønder. Dersom man ønsker at flere bønder skal eie sin egen jord, vil dette gå mot sin hensikt.

Boplikten
Hensikten med boplikten er å hindre at eiendommer over 100 dekar som blir kjøpt opp på landet blir ubebodd eller brukes bare til hobbyformål. Dette er også et distriktspolitisk virkemiddel. Enkelte kommuner er redde for at familier som ønsker å bo på landet hele året, ikke får råd til å kjøpe boligen de ønsker seg. Derfor har de skjerpet boplikten til å gjelde eiendommer av all størrelse.

Norges Bondelag mener:
Å fjerne disse reguleringene vil uten tvil styrke grunneierens råderett over eiendommen, spesielt rundt fradeling og salg av tomter til høystbydende og bruk av jord til vilkårlige formål.

Men en slik deregulering vil ikke føre til økt matproduksjon, få ned andelen leiejord, øke rekrutteringen og større verdiskapning i landbruket, snarere tvert imot.

Norges Bondelag mener også at det er viktig å se hele regelverket under ett. Vern av jord samt driveplikt er helt essensielt for å øke norsk matproduksjon.

Les også: Hvorfor er priskontroll i landbruket viktig.

Les mer om: Jordvern, Vern og bruk, Mat