Arthur Salte, styremedlem i Norges Bondelag, og Per Ingvar Olsen, professor ved Institutt for strategi og entreprenørskap ved BI i Oslo er gjest i studio.

I sommer hørte vi om poteter som kostet 14 kroner kiloet ut fra bonden, mens kundene i butikk måtte betale 40 kroner.

I denne episoden går vi inn i det komplekse forholdet mellom matvarekjeder, priser og bondens lønnsomhet. Hva ligger bak prisøkningene i butikken, og hvilken rolle spiller dagligvarekjedene? Vi skal også snakke om kjedemakt – et begrep vi hører mye om, men som vi i dag skal bryte ned for å forstå hvordan det påvirker både bonden og forbrukeren. 

Det er vikig for oss bønder å klare å forstå verdikjeden for mat, og hvordan forskjellige virkemidler henger sammen.

Arthur Salte, styremedlem i Norges Bondelag

– Pris i butikk bestemmes av kjedene, og kjedene forhandler om innkjøp. Pris til forbrukeren setter de med utgangspunkt i hva er den optimale prisen forbrukerne i Norge er villige til å betale for, sier Olsen.

– Det er ikke et mekanisk påslag på prisen fra bøndene til forbruker, legger Olsen til.

De tre store dagligvarekjedene NorgesGruppen, Rema 1000 og Coop har omtrent 95 prosent av et marked på rundt 200 milliarder kroner. Hvordan kan det ha seg at de har tilegnet seg så stor makt?

– Dette vokste fram på 70-tallet. Da begynte digitaliseringen. Det ble da mulig for aktører å styre mer enn seks butikker samtidig. Rema 1000 og Rimi startet opp en digitalisering av vareflyten. Da fikk man informasjonsoversikt over veldig mange utsalgssteder - noe som startet en horisontal integrasjon av butikkene, forteller Olsen.

Lytt på Landbrukspodden for å høre mer om temaet og finne ut hva horisontal integrasjon er!