–- Vi har nå vedtatt en helhetlig korn- og proteinstrategi fram mot 2030. Vi har satt oss ambisiøse mål som bonden, bransjen og myndighetene må jobbe sammen for å nå, sier Gimming.

Strategien er nylig vedtatt av styret i Norges Bondelag og har som mål å øke produksjonen av norsk korn og planteprotein.

LES HELE STRATEGIEN HER

Matkornandel på 90 prosent

Strategien inneholder flere mål, og et av målene er at norsk matkornandel skal økes til 90 prosent fram mot 2030.

- I tillegg til dette målet har vi som mål at 20 prosent av proteinet til kraftfôret skal være norskprodusert. Dessuten skal en størst mulig andel av fôret til norske husdyr være produsert i Norge, forteller Gimming.

For å få til disse målene er lønnsomheten i norsk kornproduksjon viktig.

- Økonomien i kornproduksjonen kan brukes til å øke norskandelen og til å gjennomføre ønsket kanaliseringspolitikk. Dette kan skje gjennom økte kornpriser, tilskudd og reduserte kostnader. Det er særlig viktig at lønnsomheten i matkornproduksjonen er god, sier Gimming.

Beredskap må bedres

Gimming viser også til at beredskap og forsyningssikkerhet må bedres.

- Løpende norsk kornproduksjon er grunnlaget for beredskap og sjølforsyning i Norge. For å bedre matsikkerheten må den løpende produksjonen være så høy som mulig, sier Gimming.

I strategien står det at det må etableres en nasjonal beredskapsordning for korn, der et nasjonalt beredskapslager er en del av dette. Staten må finansiere en beredskapsordning. På sikt bør lagret bestå av norsk korn og være en integrert del av verdikjeden.

Norsk kornproduksjon må være bærekraftig

Strategien tar også for seg bærekraft, og sier at Landbrukets Klimaplan er etablert som næringas samlede innsats for å nå målet i Klimaavtalen.

- Den må være førende for jordbrukets klimaarbeid, og satsingen på miljøtiltak må økes, sier Gimming, som også vil nevne importvernet som en viktig del av strategien.

- Norske jordbruksvarer må sikres et effektivt importvern, og tollvernet må styrkes der det er mulig. Norge må ikke gi innrømmelser i internasjonale handelsavtaler som gir innskrenkninger i handlingsrommet for norsk landbruk, sier Gimming.

Strategien tar også for seg soya, og konkluderer med at bruk av soya fra land med regnskog bør avvikles fram mot 2030.