- Det er på tide at politikerne i Norge og Europa innser alvoret, sier rådgiver Mina Mjærum Johansen som var sekretær for utvalget som la fram forslaget til Bondelagets jordvernstrategi.

2750 dekar - hver dag

-Et enkelt regnestykke viser at nedbygging av 2750 dekar matjord hver dag som som igjen betyr at over en million dekar, eller 1/10 av HELE Norges matjordareal blir bygd ned i løpet av et år. Da er det på tide at matjorda får et bedre vern enn hva som er tilfelle i dag, i Norge, og i Europa. Statistikkene viser også at det er den beste matjorda som bygges ned, slik at om den nedbygde jorda skal erstattes, må arealet mangedobles.

Verdens befolkning mer mobile

-Nedbygging av matjord har langt større konsekvenser enn hva et antall dekar på et stykke papir forteller. Klimautfordringene verden står overfor, vil på sikt føre til at verdens befolkning vil bli mer mobile i sin søken etter mat. Da er det naturlig å vente seg større tilflytting til områder der det fortsatt er mulig å produsere mat.

Lenger transport, mer smitte

-Samtidig, sier Mjærum Johansen, - må vi ta inn over oss at 90 prosent av maten vi importere til Norge, kommer nettopp fra Europa. Med andre ord er Norge også avhengig av evnen til å produsere mat i Europa. Nedbyggingen av matproduksjonen i disse områdene betyr at Norge må importere mat fra andre områder - med lenger avstander og større smitterisiko.

Vi må heve ambisjonene

-Norge har et selvstendig ansvar for å ta vare på matjorda vår. Da må vi begynne med å heve ambisjonene, ikke bare forlenge dagens målseting om å redusere nedbygginga til 6.000 dekar årlig. Samtidig må vi oppheve regelverket som gjør at jordlova må vike for plan- og bygningsloven. Det er ikke godt nok, sier Mina Mjærum Johansen, - når jordvernet til enhver tid er avhengig av politisk vilje i det enkelte kommunestyret.

Jordvern: Dette vil Norges Bondelag

  • innføre en forpliktende målsetting om minimum 1,8 dekar fulldyrka jord i produksjon per innbygger
  • innføre en lovhjemmel for å gi dyrka mark et vern på linje med naturvernområder
  • gi myndigheten over jordloven tilbake til fylkesmannen
  • gi matjorda et bedre vern ved å skjerpe inn jordloven, slik at omdisponering av dyrka mark bare skal kunne skje for nasjonalt viktige samfunnsinteresser
  • kreve at utbygger ved omdisponering må sikre nydyrking av minimum det dobbelte av omdisponert areal
  • kreve at utbygger ved omdisponering skal ta vare på matjordlaget, og at dette benyttes til produksjon av mat, enten på nydyrka eller allerede eksisterende arealer