Politikere enige om å se på rovdyrforliket

- Jeg synes at enkelte innspill som jeg har hørt her i dag, legger nesten opp til et nytt rovdyrforlik, sa Arbeiderpartiets Eva Kristin Hansen, da stortingspolitikere fra energi- og miljøkomiteen møttes til debatt i dag.

Hun la også til at det kan være en utfordring at regionale og lokale myndigheter tolker alle rovdyrforliket på sin egen måte.

Problemer med rovdyrpolitikk
«Beiteseminar med rovdyrfokus» satte fokus på rovdyrproblematikken i Norge. Siden 2011 har ca 150 000 sau blitt antatt drept av rovdyr. Det er støy rundt erstatningsordningen på grunn av avkortninger. Det har vært problematisk å kontrollere bestanden av rovdyr innenfor prioriterte beiteområder og tilliten til myndighetene er tynnslitt.

Fersk statssekretær i klima- og miljøverndepartementet, Lars Andreas Lunde, preserte noen av problemene bak å beskytte husdyrflokker mot uønskede rovdyr.

- I mange tilfeller hjelper det ikke å ta ut rovdyr før beitesesongen. For eksempel kommer mange av ulvene som dreper norsk sau fra Sverige, og vandrer tilbake over grensen etter at skaden er gjort. Da hjelper det ikke å ta ut den ulven som har reviret i Norge, sa han.

Han påpekte at Sverige har foreløpig ikke blitt enig om en rovdyrpolitikk, og da er det ikke mulig for norske myndigheter å samarbeide med dem.

- Rovdyrforliket er ikke fulgt opp
FrPs Oskar Grimstad mener at målsetningene i rovdyrforliket er rett og slett ikke fulgt opp.

- Tapene øker og konfliktnivåene øker. Prioriterte beiteområder betyr at de skal prioriteres i tvilsspørsmål om felling av rovdyr. Gjør man ikke det, er det i konflikt med rovdyrforliket. Det er også problematisk at det ikke fins noen klar definisjon på hva som er en norsk flokk og ikke, sa han.

Bjørn Lødemel fra Høyre mener rovdyrforliket gir et godt grunnlag, men at det er viktig at målsetningene om livskvalitet for folk i distriktene følges opp, samt respekten for eiendomsretten.

- Vi har felles bestand med våre naboland og det er alvorlig og dramatisk med det som skjer med grenseflokkene, sa Lødemel.

Både FrP og Høyre forklarte at grunnen til at det ikke står noe om ulv i deres partiprogram er rovdyrrotet i Sverige.

Vil ha gjennomgang
Senterpartiets Geir Pollestad mener at alle partiene må sette seg ned og se på om rovdyrforliket faktisk er fulgt opp etter intensjonen fra stortinget.

- Vi får ikke redusert konfliktnivået før tilbakemeldinger fra folk i bygdene blir tatt på alvor, sa Pollestad.

Pollestad fikk støtte i dette fra SVs Heikki Holmås.

- Vi må ha en debatt om hvordan rovdyrforliket håndheves. Målet er lavest mulig konfliktnivå. I dag er det også næringen som tar de største tapene, sa han.

Men han påpekte at SV som miljøparti er også bekymret for de bestandene som ligger under forlikets mål, altså bjørn og gaupe. Han la også til:

- Jeg tror vi bør håpe på at rovdyrpolitikk er det eneste regjeringspartiene får gjennomført av sin landbrukspolitikk, sa han, med sikte på kutt i overføringer og toll som regjeringen programfester.
Ap, H, FrP og Sp skeptiske til Krokann-anken
Både Ap, H, FrP og Sp sine representanter sa under møtet at de ville ikke ha anbefalt staten å anke den såkalte Krokann-dommen. SVs Holmås sier han vil vurdere dette nærmere. Venstres Ola Elvestuen kunne ikke møte på konferansen grunnet budsjettforhandlinger.

I 2008 ble reglene for erstatning for dyr tapt til fredet rovvilt på utmarksbeite strammet inn for norske sauebønder. Sauebonde Ola Krokann fra Oppdal var blant de som fikk bare erstattet deler av sine tap. Sammen med blant annet Norges Bondelag som partshjelper stevnet han staten.

Frostating lagmannsrett ga ham medhold og kom frem til at "Direktoratet for Naturoppsyn har ved behandlingen av Krokanns erstaningssøknad for 2008, foretatt en skjønnsutøvelse som ikke er i samsvar med forutsetningene."