Pelsdyrbøndenes skjebne i Stortinget nok en gang
I dag kom lovforslaget om hvordan erstatningen til pelsdyrbøndene utformes. – Dette forplikter for lite, sier Bartnes.
I dag ble lovforslaget om pelsdyrerstatningen sendt på høring. Dette er oppfølgingen fra sist runde i kampen om hvilken erstatning pelsdyrbøndene skal ha etter at virksomheten deres blir forbudt fra 2025. Høringsfrist er satt til 21. januar. Lovforslaget som ble lagt fram følger ekspropriasjonsrettslige prinsipper, og det er bra, men det er likevel for mange uavklarte felt.
– I flere runder har Stortinget overkjørt forslag fra regjeringa i pelsdyrsaken. Også denne gangen må Stortinget inn og konkretisere og gjøre en bedre jobb enn det regjeringa har presentert i dette lovforslaget, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
– Dette er for lite konkret. Vi frykter at dette åpner for flere runder i rettssystemet, som kunne vært unngått sier Bartnes.
Det reagerer Bondelaget på:
- Det gis ingen føringer i loven om verdsettingsprinsipper. Erstatningen som gis, må gjenspeile de reelle verdiene sett i et lengre tidsrom, og hensyntatt konjunktursvingningene. Nå er det avgjørende at Stortinget konkretiserer og gjennom det bidrar til at alle berørte pelsdyrbønder får et reelt verdioppgjør i utgangen av saken.
- Erstatningen utmåles etter produksjonen som var 15. januar 2018. Forslaget omfatter ikke bønder som av ulike årsaker hadde midlertidig opphold i driften på grunn av for eksempel videreutdanning, pågående generasjonsskifte eller egen sykdom. Det vil kunne gi urimelige utslag om slike bønder ikke omfattes. Norges Bondelag mener at en bedre løsning vil være at alle bønder som hadde forskriftsmessig anlegg 1. januar 2015 inkluderes i ordningen. Datoen er valgt fordi dette var siste dato for tilpasning til nye og kostnadskrevende utbedringer og investeringer som følge av ny pelsdyrforskrift.
- Skattespørsmålet er ikke inkludert i dette lovforslaget. Det må også bli avklart så raskt som mulig. For enkelte bønder vil betinget skattefritak være tilstrekkelig, men mange pelsdyrbønder er i en situasjon der større reinvestering i lignende virksomhet ikke er mulig.
Dagens ordning med kompensasjon for utgifter til riving og opprydding, kompensasjon til eldre pelsdyroppdrettere for redusert fremtidig alderspensjon og ordningene med tilskudd til omstilling og yrkesrettet kompetanseheving vil bli videreført.
Meldingen til stortingspolitikerne er tydelig.
– Jeg håper stortingsbehandlinga kan være med på å sette et verdig punktum for denne uryddige prosessen. Må ikke glemme at dette dreier seg om hverdagen, livsverket og verdiene til 200 vanlige familier, som etter en politisk dragkamp mister retten til å drive med yrket sitt, sier Bartnes.
Etter Stortingsvedtaket om et næringsforbud for norske pelsdyrbønder våren 2019, har Bondelaget kjempet for at de rundt 200 produsentene må få full erstatning. Flere modeller har vært på bordet. Regjeringen foreslo blant annet en erstatningsordning som ville gi vilkårlige resultater. Dette gikk stortingsflertallet imot i siste runde, i februar i år. Stortinget slo da fast at det skulle gis full erstatning, noe Bondelaget hele tida jobbet for.
Det er allerede bestemt at erstatningen skal hjemles i lov om forbud mot hold av pelsdyr. Forslaget vil innebære at det lovfestes rett til kompensasjon utmålt etter bestemmelsene i ekspropriasjonserstatningsloven, og med mulighet for rettslig skjønn etter de regler som gjelder i ekspropriasjonssaker.
Uryddig prosess
Skjebnen til pelsdyrnæringa har vært i spill siden 2014. Stortingsmeldinga som ble behandla i 2017 gikk inn for videreføring av næringa, med strenge krav til tilsyn og dyrevelferd. Knapt et år etter dette stortingsvedtaket, ble avvikling av pelsdyrnæringa en del av ny regjeringsplattform. Denne beslutningen ble tatt på mangelfullt grunnlag, og uten at næringa hadde fått tid til å vise resultater av nye skjerpede krav. Siden den tid har spørsmålet om hvordan avviklingen skal skje, vært sentralt.
– Det er på overtid at denne prosessen lander nå, særlig for pelsdyrbøndene som har hatt denne usikkerheten over egen framtid hengende over seg, sier Bartnes.