I løpet av kort tid vil regjeringen legge fram ei ulvemelding for Stortinget. Dette ble naturlig nok et av temaene under beiteseminaret i Oslo onsdag. I sitt innlegg sa statssekretær Lars Andreas Lunde at de håper å legge fram et forslag før påske og at de har ambisjoner om å få til et bredt forlik. Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, orienterte om hvilke forventninger beiteorganisasjonene har:

- Det er på tide av at vi nå får på plass tydelige kjøreregler for hvordan forvaltningen av ulven skal skje, sa Bartnes. 

Følger ikke opp intensjonene

Lars Petter BartnesUnder rovviltforliket fra 2011 klarte ikke Stortinget å bli enige om et bestandsmål for ulv i Norge eller hvordan grenseflokkene mot Sverige skulle forvaltes. I følge Bartnes har dette, sammen med at forvaltningen heller ikke klarer å oppfylle intensjonene i forliket, bidratt til et uakseptabelt høyt konfliktnivå mellom beitenæringa og forvaltningen.

- Bøndenes rett til å bruke utmarksbeitende er truet i mange deler av landet, og det gjelder ikke bare i ulvesonene. Hvordan skal bonden skape seg en inntekt dersom dyra ikke kan beite? Vi overoppfyller målene på jerv og kongeørn tar stadig mer husdyr, sa Bartnes.

- Flere ulv gir flere ulvedrepte sau. Tapene er allerede store utenfor ulvesonen og innenfor sonen er det nærmest helt slutt på beite.  Bestanden i Norge øker og vi vet at antallet ulver øker i Sverige. Ulven beveger seg over grensene og dersom vi kommer i en situasjon hvor tyngdepunktet i denne stammen kommer nærmere Norge vil det øke trykket på beitene også her.

Nasjonalpark-erstatning

Bartnes fortalte om en ulveovervåkning som mangler tillit blant beitebrukerne og om frustrasjon knyttet til hvordan erstatningsordningen blir praktisert. Han ba også de som ønsker mer ulv i Norge om å slutte å dekke seg bak Bernkonvensjonen.

- Bernkonvensjonen begrenser ikke det norske handlingsrommet. Videre er det verdt å stille spørsmål ved hva dagens situasjon betyr for beitebrukernes eiendomsrett. Ved etablering av nasjonalparker beskyttes næringsutøvere som rammes av et rettsvern som utløser erstatning. Dette må også gjelde de som ikke kan bruke beitene sine på grunn av rovdyr, sa bondelagets leder.