Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag

Befolkningsvekst, klimaendringer og ressursknapphet representerer tre av de største utfordringene verden står overfor. De samspiller og forsterker hverandre. Selv om begrenset tilgang til naturressurser er en viktig del av utfordringen, representerer bærekraftig og mangfoldig bruk av de samme ressursene en viktig del av løsningen. Bruk av naturens biomasse på flere områder enn før kan både gi mer grønn verdiskaping og grobunn for flere nye klimaløsninger.

Bioøkonomi er en fellesbetegnelse for næringer som baserer seg på bruk av biomasse. Området omfatter bærekraftig og lønnsom utnyttelse, produksjon og foredling av biomasse fra hav og land, til mat og fôr, materialer og kjemikaler, samt bioenergi (varme og drivstoff).

Landbruket, fiskeri- og oppdrettsnæringen og næringsmiddelindustrien er blant de store aktørene innenfor bioøkonomien. Ifølge Innovasjon Norge har vi innenfor bioøkonomien en årlig omsetning omtrent 303 milliarder NOK og sysselsetter ca. 140 000 personer. Produksjon av mat er sektorens kjernefunksjon. Samtidig er det ikke så mange som vet at i tillegg til å gi mat på bordet, produserer også disse næringene drivstoff, plast, medisin og klær. Alt basert på biomasse fra naturen.

Vi har som nasjon gode forutsetninger for videre innovasjon og økt verdiskaping på biomasseressursene våre. En forutsetning for at vi skal lykkes er at vi må bygge ut disse næringene, ikke bygge de ned. Mer samarbeid mellom bedrifter, næringer og kunnskapsmiljøer er viktig for å utløse potensialet. Regjeringen har varslet at de vil legge fram en nasjonal bioøkonomistrategi. Vi har i den forbindelse noen klare anbefalinger til regjeringen som vil legge et godt grunnlag for videre grønn vekst:

  • Satse på forskning og utvikling innenfor biomasse. Da både økt satsing på grunnforsking, men også på økonomiske virkemidler for hele kjeden fra FoU til kommersialisering.
     
  • Tilrettelegge for investering i biosektorene. Regjeringen har varslet et investeringsfond for norsk jordbruk. Vi ser fram til dette, og håper at regjeringen lar det bli et klimafond.
     
  • Nasjonalt eierskap til ressursene bør være en sentral del av regjeringens biomassestrategi. Det er vesentlig å sikre at eierskapet til jord, skog og råvareressursene i bioøkonomien fortsatt fordeles på mange sjøleiende bønder, og at bonden får ta del i verdiskapningen. Norsk eierskap til oljeressursene og vannkraftressursene våre har vært en trygghet og en forutsetning for verdiskapingen på disse områdene. Regjeringen har derimot foreslått for Stortinget å unnta norske skogseiendommer for konsesjonsplikt, noe som i praksis betyr at naturressursene kan våre selges til investorer med utenlandske eiere.

Grønt skifte, innovasjon, bioøkonomi og bærekraft. Det mangler ikke på fyndord og visjoner, verken hos regjeringen eller i norsk næringsliv. Nå er det på tide at vi stikker fingeren i jorda og gjør visjonene om til handling. Jeg håper derfor at regjeringens bioøkonomistrategi legger grunnlag for grønn vekst gjennom økt på satsing på forskning, gode investeringsrammer i biosektorene og med et klart mål om å sikre fortsatt nasjonalt eierskap til ressursene.

Birte Usland, styremedlem i Norges Bondelag

Innlegget sto på trykk i Fædrelandsvennen, 15. juli 2016.