Slik gikk det da Bondelaget planla vei mellom Oslo og Bergen
- Større veiprosjekter går raskere og blir mer matjordvennlig dersom man planlegger hele traseen på én gang.
I gjennomsnittlig brukes det i Norge 10-12 år på å planlegge et større veiprosjekt. Dette er altså tiden fra man starter med et planprogram til spaden kan stikkes i jorda. Det er vi i Norges Bondelag enige i at er for lang tid.
Norges Bondelag mener det tre hovedgrunner til dette:
* Det planlegges vei i kortere etapper fremfor hele strekningen.
* Det er for liten koordinering mellom de 22 myndighetene som kan legge inn innsigelse.
* Innsigelsene kommer sent inn i planprosessene.
- Planlegg hele strekningen på én gang!
2. nestleder i Norges Bondelag, Brita Skallerud, mener at det er muligheter for å korte prosessen betydelig ned.
- Man burde planlegge hele strekningen fra A til B med en gang, uavhengig av fylkesgrenser og budsjetter. Det er ingen tvil om at et større veiprosjekt, for eksempel mellom Oslo og Bergen, ville kunne bli mye mer matjordvennlig og miljøvennlig dersom man ikke planla stykkevis og delt, sier Skallerud.
- Ta konfliktene opp tidlig
- Det er viktig å løfte opp arealkonflikter, som vern av matjord, mye tidligere i prosessene, slik at utfordrende traséalternativer lukes ut på et tidlig tidspunkt i planprosessen, sier hun.
Norges Bondelag ble i høst utfordret av OFV (Opplysningskontoret for veitrafikken) om å lage en jordvernvennelig trasé mellom Oslo og Bergen. Veien skulle i størst mulig grad ligge nær luftlinja (den røde streken). Det er viktig å poengtere at Norges Bondelag ikke driver planlegging til daglig, og at dette er kun en metodisk tilnærming. Resultatet ble som følger (klikk på bildet for større oppløsning):
|
Vi har valgt å ta utgangspunkt i Hønefoss, som det østlige endepunktet, da vi anser veiforbindelsene mellom Oslo og Bergen, som gode. Det første vi gjorde var å skrive ut et arealressurskart over det aktuelle området av Skog og landskap. Kartet skulle inneholde områder med dyrka mark, områder med dyrkbarmark, nasjonalparker og naturvernområder Neste steg var å finne fram blyanten, og lage en trasé mellom øst og vest. Det viste seg at vi fikk en del hindre som for eksempel Hardangervidda nasjonalpark, Hardangerfjorden og topografien i Hordaland. Vi satt tilbake med to alternativer, en med og en uten tunell under Hardangervidda. Vi fikk videre digitalisert strekningene, og beregnet arealbeslag av dyrka og dyrkbar mark ved hjelp av Skog og landskap. |
Veilengden og beslaget på dyrket mark ble:
Med sine 305 km lenngde har alternativ 1 kun et arealbeslag på ca 450 dekar dyrka mark, dvs 1,5 dekar per km vei. Til sammenligning har ny E18 gjennom Follo et arealbeslag på 350 dekar dyrka mark på 16 km veg, dvs 22 dekar per km!
- Dette legger grunnlag for færre konflikter med den nasjonale ressursen matjorda er, og minsker dermed også sannsynligheten for innsigelser, sier Skallerud.
Kontaktinfo:
Mina Mjærum Johansen
Rådgiver
mina.mjarum.johansen@bondelaget.no
91775831
