Fakta melkeproduksjon og investeringer
- Investering og bedriftsutvikling i jordbruket (IBU-midler) er en del av jordbruksavtalen. Midlene fordeles ut fylkesvis.
- Ca. 250 mill. kr av potten på 450 er brukt på investeringer i mjølkeproduksjonen, (kyr).
- Det er 7 250 driftsenheter med mjølkeproduksjon, kyr. Av disse er 40 % i løsdrift og 60 % i båsfjøs. Fra 2034 må alle fjøs være løsdrift.
- Hvis alle båsfjøsene skal fornyes i løpet av en tiårs-periode fra nå av, betyr det over 400 nye eller ombygde fjøs i året. Nå i 2020, fikk 224 mjølkeproduksjonsbruk bevilgning, før potten var brukt opp.
- IBU-midlene varierer i omfang, men kan være max 35 % av investeringen. Investeringene er ofte så store at det ikke svarer seg å sette i gang uten støtte.

Maren Stumlien og Eivind Nordby står klare til å bygge nytt fjøs for melkekyr på Biristrand i Gjøvik, Innlandet. Alt fra byggetegninger til besetning var klart, men da Maren skulle søke støtte gjennom Investering og bedriftsutvikling i jordbruket (IBU-midler) i slutten av mai fikk hun beskjed om at årets pott allerede var brukt opp.

Det er et stort behov for investeringer i landbruket generelt, og i melkeproduksjon spesielt. For 2020 har det vært tilgjengelig ca. 450 mill. kr som IBU-midler til fordeling i fylka, med formål innenfor tradisjonelt jordbruk. I alle fylker unntatt Toms og Finnmark ble midlene brukt opp i løpet av juni. Dette er enda raskere enn foregående år. 250 mill kr av potten er brukt på investeringer i melkeproduksjon, for å møte kravet om løsdrift innen 2034.

– Når man planlegger å bygge fjøs, dreier det seg om store beslutninger og store beløp. Støtten fra Innovasjon Norge er helt avgjørende for å få realisert prosjektene, sa Lars Petter Bartnes, på besøket hos Maren Stumlien og Eivind Nordby på Biristrand.
– I koronapakkene har regjeringa sotre satsinger på vei, vedlikehold av offentlige bygg etc. Som et av koronatiltakene i statsbudsjettet for 2021 bør de komme med en ekstra satsing på fjøsbygging. Det er en kjempemulighet for betydelig økt aktivitet i det lokale private næringsliv, sier Bartnes.

Minst ett år forsinket

Maren og Eivind kommer til å søke om investeringsmidler på nyåret i 2021. Nå driver de i et leid fjøs med egen og leid kvote. Kyrne selges rett over nyttår da leiekontrakten går ut, mens drektige kviger venter på nyfjøset på Marens hjemgård. De regnet på om de skulle sette i gang uten støtte, og hva de ville tape på utsatt byggestart.  – Det verste er usikkerheten, sier Maren, som forteller at de vurderte å droppe hele fjøsprosjektet. – Det er kyr og melkeproduksjon jeg brenner for. Det er dette jeg vil drive med, sier hun. 

Maren og Eivind hadde alt klart, og fyller alle krav. – Jeg mista motet da vi fikk avslag. Regjeringa må øke sikkerheten rundt bygging i landbruket, oppfordrer Maren.

– Det er et stort etterslep på nyinvesteringer i Oppland. Vi har mange båsfjøs, og vi trenger at disse får investeringssøtte, sier Kristina Hegge, leder i Oppland Bondelag.

– Vi trenger bønder som Maren og Eivind i norsk landbruk. Da må vi legge til rette slik at de kan drive, og slik at de kan få tilgang til investeringsmidlene, sier Bartnes.