Det er en økende interesse for å etablere solcelleparker i inn- og utmark. Norge trenger mer fornybar energi, men dette er ikke uten konflikter. Utbygging og utvidelse av vannkraftressursene, vindkraft på land og solcelleparker har alle konsekvenser for natur, miljø, næringsliv og befolkningen generelt. I et klimaperspektiv er reduksjon i bruk av fossil energi og overgang til fornybar et gode. Men det har en pris, og andres interesser vil i varierende grad måtte vike.

For Norges Bondelag er vern av dyrka og dyrkbar mark helt sentralt. Prinsippet er nulltoleranse for nedbygging av slike arealer. Men det er allikevel en forståelse for omdisponering til samfunnskritiske formål, begrenset til infrastruktur der det ikke er andre alternativer.

Norges Bondelags jordvernstrategi

Stortinget vedtok i juni 2023 en ny og oppdatert jordvernstrategi som skal bidra til et sterkere jordvern i Norge. Styret i Norges Bondelag vedtok i desember 2023 sin jordvernstrategi, som adresserer tiltakene i den nasjonale strategien.

De siste årene har stadig flere aktører ønsket å utnytte jordbruksarealer til energiproduksjon samtidig som man skal kunne drive matproduksjon på arealet. Sambruk defineres som bruk av samme areal til flere formål samtidig. Fornybar energiproduksjon er i seg selv positivt, men har konsekvenser for både inn- og utmark.

Stortingets vedtatte strategi omtaler ikke sambruk. I Bondelagets strategi er dette tatt inn:

«Norges Bondelag mener at:

  •  Sambruk som svekker produksjonsevnen ikke må skje på innmark, og vi vil minne instanser på at sambruk skal kreve omdisponeringsvedtak etter jordlova § 9
  • Sambruk i utmark kan være positivt, men prosjekter må her vurderes enkeltvis og opp mot samlet inngrep i natur- og jordbruksinteresser»

Ulike former for sambruk

Arealinngrep tilknyttet utbygging av vindkraft er godt kjent. Selv om naturinngrepet for de fysiske vindturbinene er relativt begrenset, legger man likevel beslag på areal til veier, kraftlinjer og servicebygg med mer. I utmarka har dette konsekvenser for beiteressursene.

De siste årene har man også sett flere aktører som ønsker å etablere solcelleparker på jordbruksarealer, både i utmark og innmark. Solcelleparker i skog er ikke sambruk. Der vil all skog hogges, areal planeres og gjerdes inn.

Sambruk av dyrka mark foregår hovedsakelig med solceller i kombinasjon med jordbruksproduksjon. Slik sambruk innebærer at man monterer solceller på bakken, og at man driver jordbruk mellom radene. Det hevdes at man kan opprettholde, og til dels øke produksjonen med bakgrunn i beskyttelsen solcellene gir mot vind.

Vinderosjon er imidlertid ikke et stort problem i Norge. Derimot er sollys og varme begrensende faktorer. Skyggen fra panelene vil gi avlingsreduksjon avhengig av vekst. Landbruksdirektoratets rapport om «bakkemonterte spolkraftanlegg – konsekvenser av utbygging på jord- og skogbruksarealer» peker på at utbygging av bakkemontert solkarft på jordbruksarealer medfører reduserte avlinger som følge av skyggeeffekten, og at det vil gjøre jordbruksprouksjonen mer arealkrevende. Det pågår flere prosjekter for å teste ut sambruk under norske forhold, bl.a. i Trøndelag og på Ås.

Ulike interesser - matproduksjon veier tyngst

For Bondelaget er det viktig å skille mellom hensyn til matproduksjon og øvrige hensyn og interesser. Så lenge bondens produksjonsgrunnlag nå eller seinere ikke blir svekket, ønsker ikke Norges Bondelag å legge føringer på om fylkes- og lokallag engasjerer seg i slike saker. Bondelaget har en rolle i å ivareta grunneiers interesser, og mange av våre medlemmer har også skog og annen utmark. Avdeling for regnskap og juridisk rådgivning (RJR) har fått utarbeidet standardkontrakter hos samarbeidsadvokater som har solid erfaring med sol- og vindkraft. Det anbefales likevel at grunneiere som vurderer å inngå slike avtaler benytter samarbeidsadvokat til å sikre at alle forhold er ivaretatt før avtale inngås. Dette gjelder særlig forhold som bindingstid, pris, omfang, fremdrift, infrastruktur og etterbruk. 

Norges Bondelag har gjennom vedtak på styremøte den 16.09 klargjort organisasjonens holdning til sambruk av arealer på dyrka mark. En ønsker særlig å fremheve at sambruk som svekker produksjonsevnen på dyrka og dyrkbar mark aldri kan forsvares. Dyrka og dyrkbar mark skal ikke tas i bruk til andre formål enn matproduksjon. Les vedtaket i sin helhet her:

Norges Bondelag har merket seg at mange aktører er i gang med enkeltprosjekter for å etablere fornybar energiproduksjon i mange deler av landet, særlig solcelleanlegg og vindturbiner.

Norges Bondelag krever at dyrket og dyrkbar jord ikke tas i bruk til andre formål. Dette omfatter også energiproduksjon, som alltid kan legges på andre arealer. Dette er i tråd med Norges Bondelag sin jordvernstrategi.

Norges Bondelag mener at sambruk aldri kan rettferdiggjøre etablering av solcelleanlegg på dyrka eller dyrkbar mark. Sambruk med solceller vil svekke produksjonsevnen og gi arronderingsmessige utfordringer.

Anlegg utenfor dyrket og dyrkbar jord vil måtte vurderes fra sted til sted om hvorvidt de er i strid med landbrukets kjerneinteresser. Norges Bondelag vil samtidig understreke at fornybar energiproduksjon på andre typer arealer kan ha stor næringsmessig betydning for grunneiere. Norges Bondelag vil jobbe for å ivareta grunneieres interesser på kort og lang sikt.