- Ingen kan med sikkerhet si hva de langsiktige konsekvensene kan bli for menneskers og dyrs helse ved produksjon og konsum av GMO, mener Bondelagsleder Lars Petter Bartnes.

Norge har verdens strengeste regelverk for bruk av GMO, noe som har gjort oss til et foregangsland internasjonalt. Den norske genteknologiloven omtales ofte som «verdens beste» fordi den i tillegg til risiko for helse og miljø skal vektlegge samfunnsnytte, etikk og bærekraft.

-Norske bønder har inntatt en føre-var-holdning ved å si nei til bruken av genmodifiserte organismer i matproduksjon. Årsaken er at det fortsatt er for stor usikkerhet knyttet til hvilke konsekvenser dette kan ha for mennesker og miljø. Skepsisen er også stor blant forbrukerne, sier Birte Usland, styremedlem i Norge Bondelag.

Gode alternativer

Et av argumentene for bruk av GMO, er at det gir et mer effektivt landbruk i møte med fremtidens sult- og klimautfordringer. Per i dag finnes det for lite kunnskap om virkningen av GMO over tid til å kunne fastslå dette, mener Usland.

-GMO er ikke det samme som tradisjonell avl på dyr og planter som vi har holdt på med i tusenvis av år.  GMO er å ta ut et gen fra en organisme og flytte det inn i en annen.  Det har blitt gjort i 20 - 30 år, noe som er meget kort tid i denne sammenheng. 

Det er flere eksempler på at tradisjonell avl på dyr og planter også er gangbart i dag. Tilblivelsen av kua Norsk Rødt Fe er et eksempel. Gjennom tradisjonelt avlsarbeid er det hentet inn gener som gir ei ku som melker bra, produserer mye kjøtt, har god fruktbarhet og sterke bein. Dette har resultert i ei ku som er tilpasset norske melkeprodusenters behov, og som får internasjonal oppmerksomhet for sin gode dyrehelse.

-Det finnes ingen enkle og raske løsninger i naturen. Det er viktig å spille på lag med naturen, et prinsipp som også gjelder i 2016, sier Usland.

Mer lokalt fokus

Birte Usland vektlegger viktigheten av mer forskning på lokal, bærekraftig og klimafleksibel matproduksjon.

-Det er viktigere å beholde kunnskap om lokale forhold, bevare mangfoldet av lokale frø og dyrearter, biologisk mangfold, rent vann og et næringsrikt jordsmonn, enn å innføre GMO over alt.

Hun understreker at dette ikke betyr at man skal si nei til alt nytt.

-Men dette er gode prinsipper som er viktig å ha i bakholdet i debatten rundt bruken av GMO i mat og fôrproduksjon. For oss er det viktig å holde landbruket fritt for GMO, sier Usland.

Fakta

Genmodifisert organisme (GMO) er en organisme som har fått endret sitt arvemateriale ved bruk av genteknologi. Gjennom genteknologi kan man flytte gener mellom ulike arter og tilføre organismer nye egenskaper, for eksempel gi planter bedret motstandsdyktighet mot plantevernmidler, tørke eller insekter. Det er stor usikkerhet rundt de langsiktige effektene for helse, natur og miljø.

Bred norsk motstand: Det er mange samfunnsinteresser som ikke ønsker bruk av GMO i Norge. Forbrukerrådet, miljøorganisasjoner, landbruksnæringen og en rekke solidaritetsorganisasjoner vil ha et GMO-fritt Norge

Sterk norsk genteknologilov: Det er innenfor lovens rammer mulig å avslå godkjenning av genmodifiserte arter selv om produktet er tillatt i EU.