Om å skadefelle dompap og blåmeis

Den 25. februar var det et oppslag i Dagbladet som kunne gi inntrykk av at bønder kjemper for retten til å skyte dompap og blåmeis. Artikkelen har sitt utspring i et nytt forslag fra Miljødirektoratet. Der foreslår direktoratet at det må søkes om tillatelse til all skadefelling av vilt. Norges Bondelag har svart på denne.

I den gjeldende forskriften kan den skadelidte hele året felle inntil 20 definerte arter uten særskilt tillatelse når disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning.

- Som Kjetil Aadne Solbakken, generalsekretær i Norsk Ornitologisk Forening selv påpeker, setter bøndene pris på både dompap, gråspurv og blåmeis. Det er først og fremst i vekstsesongen at problemer knyttet til skader fra forskjellig vilt oppstår, selv om det aldri har vært et omfattende problem. Norske bønder er glade i dyr. Det vi ikke er glade i, er mer byråkrati, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

Mindre byråkratisk samfunn?
I regjeringserklæringen står det at: «Samfunnet må bli mindre byråkratisk. Regjeringen vil bidra til en enklere hverdag for folk flest. Mer makt og myndighet må overlates til lokalsamfunnet.»

Miljødirektoratets forslag innebærer at gårdbrukere og andre må søke om lov til å felle dyr, selv i akutte skadesituasjoner. Dette gjelder for eksempel situasjoner hvor rødrev, ravn og kråker tar små lam på inngjerdet innmarksbeite eller griseunger ved grisehold på friland.

Tilsvarende gjelder også for mink, mår og grevling som har kommet inn i bygninger eller kjellere, eller i hønsehus eller anderi.

I fjor ble det eksempelvis registrert eksempelvis 73 900 individer av kortnebbgås bare i Nord-Trøndelag. Gåsa krever mer og mer beiteareal, dette går ut over areal som det skal produseres mat på. På 1990-tallet ble det registrert ca 30 000, og 33 000 individer ble vurdert som en bærekraftig stamme. I 2012 ble bestandsmålet satt til 60 000.

- Forslaget kan gjøre skadefelling umulig
I tillegg foreslår direktoratet at ansvaret for å behandle søknadene skal løftes opp fra kommunen til Fylkesmannen og at det lokale politikontoret skal varsles på forhånd før felling finner sted.

- Det vil gjøre det i praksis umulig å felle dyr som gjør akutt skade, siden dyrene neppe kommer til å vente i flere uker på Fylkesmannens vedtak og eventuelt klagebehandling. For øvrig går forslaget helt klart i mot regjeringserklæringens mål om avbyråkratisering av samfunnet og mer makt til kommunene. I tillegg kommer økonomisk tap knyttet som følge av økte skader på avling og dyr, sier Skorge.

Norges Bondelag mener at de økonomiske konsekvensene av høringsforslaget ikke er tilstrekkelig belyst. Direktoratet viser i høringsbrevet til «flere grunner»  for å endre forskriften, uten å beskrive nærmere hva disse kan være.