Økt kunnskap gir bedre avling i Malawi

Av ,
  • Tips en venn om denne siden

Prisca Anderson er modellbønde i Malawi. Som modellbonde har hun fått opplæring i bedre agronomi og bærekraftig produksjon gjennom Utviklingsfondets landbruksprosjekt, arbeidet støttes av Norges Bondelag.

Prisca AndersonVi har tidligere blitt kjent med Prisca, hennes man og to døtre i to artikler. Les:

Denne gangen får vi vite mer om Priscas og familiens arbeid med soya og mais. Priscas følgebønder, og resten av befolkningen i landsbyen, jobber på den samme måten med høsting, lagring og salg av avlingene.

Soya

Prisca sådde mais og soya i desember 2014. Hun høstet to 50-kilossekker med soya som hun vil selge til en oppkjøper som har satt opp et mottak mindre enn en km fra der hun bor. Nå er prisen for soya 150 kwatcha (ca 2,50 norske kroner) per kg, men Prisca vil vente til prisen er minst 180 kwatcha før hun selger sin soya. Prisca og mannen hennes bærer selv sekkene til markedet. Hvis deres sykkel er i orden vil de bruke den til transporten når hun har så lite å selge som i år. Sist år når hun solgte sju 50-kilossekker kom kjøperen hjem til henne. Hvis hun har mindre å selge enn en sekk tar hun soyaen til kjøperen i ei bøtte.

Anderson og Prisca tresker soya med stokker.Før soyaen blir høstet får den tørke på rot før den blir kuttet og båret hjem. Plantene dumpes på ei matte og treskes med stokker, for å fjerne belgene fra planta og få ut bønnene. Halmen blir tatt vare på og gitt til dyrene eller brukt på jordet som markdekke og kompost.

Soyabønnene blir igjen på matta og blir kastet opp for å fjerne agner og jord. Når soyabønnene er rene nok blir skadde og dårlige bønner plukket vekk for hånd. Bønner med standard farge og utseende blir puttet i 50-kilossekker. Når noen vil kjøpe sekkene må de ha ei vekt for å kontrollere at sekken innholder 50 kg.

Mais

Maishøstingen må også gjøres på riktig måte. De hogger maisstilkene og samler de i stabler, i år tok hogginga to dager. De samler maisen slik for å gjøre høstinga enklere og forsikre seg om at ingen stilker med maiskolbene på blir glømt igjen på jordet. Kolbene blir fjernet en og en for hånd, til kolbene i hver stabel er ferdig plukket. Fjerning av kolbene tok også to dager. Prisca og familien får hjelp av en oksekjerre for å flytte maiskolbene fra jordet til bambussiloen som de bruker for lagring. Alle skadde eller brukkne kolber blir fjernet fra haugen og den maisen blir malt med en gang. De fine maiskolbene blir lagret i siloen med bladene på.

Prisca, Anderson, Koleta og Scholastica foran maissiloen.Mannen til Prisca har bygget siloen til maisen. Han kuttet bambusen ca 2 km fra boligen. Bygginga starter med å sette ned bambusrør vertikalt, resten av bambusen blir vevet i den vertikale strukturen. Den ferdige siloen er 1,5 meter høy, og 2 meter i diameter. Det tar ca to dager å bygge en silo. Siloen kan enkelt flyttes og settes opp der familien trenger den.

Maisen hentes ut fra siloen etter hvert som den trengs. Selv om siloen ikke har noe dekke på toppen blir maisen ikke mye påvirket av regn. Under vinteren er det bare lett regn, som fort tørker opp av etterfølgende sol. Det siste av maisen blir i siloen i inntil 6 måneder etter høstinga, fram til neste regntid. Maisen selges nå for 50 kwatcha (ca 85 øre) per kilo. I år vil Prisca ikke selge for raskt ettersom mange ikke vil ha nok mais og prisen vil gå opp etter hvert.

Rotter som kan ødelegge maisen blir fanget eller drept med gift som ikke påvirker mennesker. Giften som er vanlig for å drepe rotter i området er et smertestillende middel. De gnir inn tomatbiter med midlet og legger ut til rottene før familien går til sengs. Dette er også en forholdsregel for å forhindre at barna plukker opp og spiser tomatene.

Ny kunnskap gir resultat

Prisca bruker kunnskapene om agronomi og bærekraftig produksjon som hun fått gjennom opplæringa som modellbonde. Hun synes at dette har hjulpet henne å få bedre maisavling i år enn tidligere, spesielt ettersom det kom tørke etter det første kraftige regnet. Det samme resultatet var tydelig også hos hennes følgebønder som hadde fine maisåkre mens mye av landsbyens avling ellers var dårlig. Flere i området har nå uttrykt ønske om å gjøre som Prisca og tre nye har forpliktet seg til å bli følgebønder.Prisca håper på mange kyllinger.

Husdyr

Prisca har nå 9 høner fra den ene hun fikk for et år siden. En av disse ruger nå på 9 egg. I november fikk Prisca to geiter til låns gjennom et ”gi videre-program” ei av geitene fikk et kje med det døde. Å ha noen få husdyr gir muligheter for et mer variert kosthold og dyra gir også gjødsel som kan gi mer næringsrik kompost.

Les mer om prosjekter og om hvordan du kan gi støtte:

  • Malawiprosjektet – bønder støtter bønder

Her er Priscas mais i stabler, før kolbene er plukket av. Etterpå blir halmen spredd utover til markdekke. Bak står står den uhøstede maisen til en av Priscas følgebønder.

Bilder og informasjon til artikkelen har vi fått tilsendt fra Michael E. Mainje i Malawi.

 

Landbrukspodden om mercosur

Landbrukspodden om ny handelsavtale, regnskog og soya

Mens verden fortviler over at regnskogen i Amazonas brenner har regjeringa har nylig blitt enige med Brasil og de andre landene i handelsblokken MERCOSUR om en frihandelsavtale. I ukas pod lurer vi hva den nye frihandelsavtalen innebærer for norske bønder.

Nedskalering av melkeproduksjonen

- Vårt fokus er å finne den løsningen som smerter minst for den aktive bonden, og at det fortsatt skal være melkeproduksjon i hele landet, sier Bartnes.

Dokumentar Uår på NRK: Når tørken rammer bonden

I dokumentarfilmen Uår følger vi melkebonden Einar Kiserud fra Spydeberg i Østfold som drar til Malawi i Øst-Afrika etter å ha opplevd den verste tørkesommeren i Norge i nyere tid. Turen ble en vekker på flere måter.

Valgresultatet: - Tydelige signaler

Leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes, mener valgresultatet er et tydelig signal om at distrikts- og klimapolitikk blir stadig viktigere for folk. Her skal landbruket spille en viktig rolle.

Landbrukspodden med Marit Haugen

Landbrukspodden: Tine om krevende tider for norsk melk

Denne høsten skal faglaga og staten legge en plan for hvordan vi skal håndtere utfasinga av Jarlsberg-eksporten. Klarer vi å lande på beina? Dette er tema når Marit Haugen, nyvalgt styreleder i TINE, er gjest i ukas episode.

Veterinærvakten i distriktene videreføres

I dag kom nyheten om at kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland snur om endringer i veterinærvaktordningen etter press fra blant andre Bondelaget. Dermed fortsetter dagens ordning som før.

Landbrukspodden om klimamerking

Landbrukspodden: Gir klimamerking oss mer bærekraftig mat?

Flere store selskaper i matbransjen har lansert egne klimamerker. Fører dette til en mer bærekraftig matproduksjon? Det er tema når Vilde Haarsaker, klimaekspert i AgriAnalyse, og Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke er gjester i ukas episode

Nordiske bønder diskuterer klima, handel og antibiotika

Klima, handel og antibiotika var tema som var oppe til diskusjon då bondeleiarar frå dei nordiske landa nyleg møttest til sitt årlege møte i Reykjavik. Forventingane på klima er store i alle land, men berre Noreg har konkrete krav om kutt.

Saltsteinforbud gir store ulemper

Når villreinen er borte og de gamle salteplassene er stengt, er det ikke lenger behov for et totalforbud mot saltsteiner i Nordfjella, mener beitebrukerne.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
januar

Øko 2020

X Meeting Point,Hellerudsletta
Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo
Tirsdag
04
februar

AU-møte

Landbrukets hus

Våre samarbeidspartnere