Økt kunnskap gir bedre avling i Malawi

Vi har tidligere blitt kjent med Prisca, hennes man og to døtre i to artikler. Les:

• Prisca Anderson – modellbonde i Malawi (26.06.2014)
• Bli bedre kjent med Prisca i Malawi (25.11.2014)

Denne gangen får vi vite mer om Priscas og familiens arbeid med soya og mais. Priscas følgebønder, og resten av befolkningen i landsbyen, jobber på den samme måten med høsting, lagring og salg av avlingene.

Soya

Prisca sådde mais og soya i desember 2014. Hun høstet to 50-kilossekker med soya som hun vil selge til en oppkjøper som har satt opp et mottak mindre enn en km fra der hun bor. Nå er prisen for soya 150 kwatcha (ca 2,50 norske kroner) per kg, men Prisca vil vente til prisen er minst 180 kwatcha før hun selger sin soya. Prisca og mannen hennes bærer selv sekkene til markedet. Hvis deres sykkel er i orden vil de bruke den til transporten når hun har så lite å selge som i år. Sist år når hun solgte sju 50-kilossekker kom kjøperen hjem til henne. Hvis hun har mindre å selge enn en sekk tar hun soyaen til kjøperen i ei bøtte.

Før soyaen blir høstet får den tørke på rot før den blir kuttet og båret hjem. Plantene dumpes på ei matte og treskes med stokker, for å fjerne belgene fra planta og få ut bønnene. Halmen blir tatt vare på og gitt til dyrene eller brukt på jordet som markdekke og kompost.

Soyabønnene blir igjen på matta og blir kastet opp for å fjerne agner og jord. Når soyabønnene er rene nok blir skadde og dårlige bønner plukket vekk for hånd. Bønner med standard farge og utseende blir puttet i 50-kilossekker. Når noen vil kjøpe sekkene må de ha ei vekt for å kontrollere at sekken innholder 50 kg.

Mais

Maishøstingen må også gjøres på riktig måte. De hogger maisstilkene og samler de i stabler, i år tok hogginga to dager. De samler maisen slik for å gjøre høstinga enklere og forsikre seg om at ingen stilker med maiskolbene på blir glømt igjen på jordet. Kolbene blir fjernet en og en for hånd, til kolbene i hver stabel er ferdig plukket. Fjerning av kolbene tok også to dager. Prisca og familien får hjelp av en oksekjerre for å flytte maiskolbene fra jordet til bambussiloen som de bruker for lagring. Alle skadde eller brukkne kolber blir fjernet fra haugen og den maisen blir malt med en gang. De fine maiskolbene blir lagret i siloen med bladene på.

Mannen til Prisca har bygget siloen til maisen. Han kuttet bambusen ca 2 km fra boligen. Bygginga starter med å sette ned bambusrør vertikalt, resten av bambusen blir vevet i den vertikale strukturen. Den ferdige siloen er 1,5 meter høy, og 2 meter i diameter. Det tar ca to dager å bygge en silo. Siloen kan enkelt flyttes og settes opp der familien trenger den.

Maisen hentes ut fra siloen etter hvert som den trengs. Selv om siloen ikke har noe dekke på toppen blir maisen ikke mye påvirket av regn. Under vinteren er det bare lett regn, som fort tørker opp av etterfølgende sol. Det siste av maisen blir i siloen i inntil 6 måneder etter høstinga, fram til neste regntid. Maisen selges nå for 50 kwatcha (ca 85 øre) per kilo. I år vil Prisca ikke selge for raskt ettersom mange ikke vil ha nok mais og prisen vil gå opp etter hvert.

Rotter som kan ødelegge maisen blir fanget eller drept med gift som ikke påvirker mennesker. Giften som er vanlig for å drepe rotter i området er et smertestillende middel. De gnir inn tomatbiter med midlet og legger ut til rottene før familien går til sengs. Dette er også en forholdsregel for å forhindre at barna plukker opp og spiser tomatene.

Ny kunnskap gir resultat

Prisca bruker kunnskapene om agronomi og bærekraftig produksjon som hun fått gjennom opplæringa som modellbonde. Hun synes at dette har hjulpet henne å få bedre maisavling i år enn tidligere, spesielt ettersom det kom tørke etter det første kraftige regnet. Det samme resultatet var tydelig også hos hennes følgebønder som hadde fine maisåkre mens mye av landsbyens avling ellers var dårlig. Flere i området har nå uttrykt ønske om å gjøre som Prisca og tre nye har forpliktet seg til å bli følgebønder.

Husdyr

Prisca har nå 9 høner fra den ene hun fikk for et år siden. En av disse ruger nå på 9 egg. I november fikk Prisca to geiter til låns gjennom et ”gi videre-program” ei av geitene fikk et kje med det døde. Å ha noen få husdyr gir muligheter for et mer variert kosthold og dyra gir også gjødsel som kan gi mer næringsrik kompost.

Les mer om prosjekter og om hvordan du kan gi støtte:

• Malawiprosjektet – bønder støtter bønder

Bilder og informasjon til artikkelen har vi fått tilsendt fra Michael E. Mainje i Malawi.