Økt kunnskap gir bedre avling i Malawi

Av ,
  • Tips en venn om denne siden

Prisca Anderson er modellbønde i Malawi. Som modellbonde har hun fått opplæring i bedre agronomi og bærekraftig produksjon gjennom Utviklingsfondets landbruksprosjekt, arbeidet støttes av Norges Bondelag.

Prisca AndersonVi har tidligere blitt kjent med Prisca, hennes man og to døtre i to artikler. Les:

Denne gangen får vi vite mer om Priscas og familiens arbeid med soya og mais. Priscas følgebønder, og resten av befolkningen i landsbyen, jobber på den samme måten med høsting, lagring og salg av avlingene.

Soya

Prisca sådde mais og soya i desember 2014. Hun høstet to 50-kilossekker med soya som hun vil selge til en oppkjøper som har satt opp et mottak mindre enn en km fra der hun bor. Nå er prisen for soya 150 kwatcha (ca 2,50 norske kroner) per kg, men Prisca vil vente til prisen er minst 180 kwatcha før hun selger sin soya. Prisca og mannen hennes bærer selv sekkene til markedet. Hvis deres sykkel er i orden vil de bruke den til transporten når hun har så lite å selge som i år. Sist år når hun solgte sju 50-kilossekker kom kjøperen hjem til henne. Hvis hun har mindre å selge enn en sekk tar hun soyaen til kjøperen i ei bøtte.

Anderson og Prisca tresker soya med stokker.Før soyaen blir høstet får den tørke på rot før den blir kuttet og båret hjem. Plantene dumpes på ei matte og treskes med stokker, for å fjerne belgene fra planta og få ut bønnene. Halmen blir tatt vare på og gitt til dyrene eller brukt på jordet som markdekke og kompost.

Soyabønnene blir igjen på matta og blir kastet opp for å fjerne agner og jord. Når soyabønnene er rene nok blir skadde og dårlige bønner plukket vekk for hånd. Bønner med standard farge og utseende blir puttet i 50-kilossekker. Når noen vil kjøpe sekkene må de ha ei vekt for å kontrollere at sekken innholder 50 kg.

Mais

Maishøstingen må også gjøres på riktig måte. De hogger maisstilkene og samler de i stabler, i år tok hogginga to dager. De samler maisen slik for å gjøre høstinga enklere og forsikre seg om at ingen stilker med maiskolbene på blir glømt igjen på jordet. Kolbene blir fjernet en og en for hånd, til kolbene i hver stabel er ferdig plukket. Fjerning av kolbene tok også to dager. Prisca og familien får hjelp av en oksekjerre for å flytte maiskolbene fra jordet til bambussiloen som de bruker for lagring. Alle skadde eller brukkne kolber blir fjernet fra haugen og den maisen blir malt med en gang. De fine maiskolbene blir lagret i siloen med bladene på.

Prisca, Anderson, Koleta og Scholastica foran maissiloen.Mannen til Prisca har bygget siloen til maisen. Han kuttet bambusen ca 2 km fra boligen. Bygginga starter med å sette ned bambusrør vertikalt, resten av bambusen blir vevet i den vertikale strukturen. Den ferdige siloen er 1,5 meter høy, og 2 meter i diameter. Det tar ca to dager å bygge en silo. Siloen kan enkelt flyttes og settes opp der familien trenger den.

Maisen hentes ut fra siloen etter hvert som den trengs. Selv om siloen ikke har noe dekke på toppen blir maisen ikke mye påvirket av regn. Under vinteren er det bare lett regn, som fort tørker opp av etterfølgende sol. Det siste av maisen blir i siloen i inntil 6 måneder etter høstinga, fram til neste regntid. Maisen selges nå for 50 kwatcha (ca 85 øre) per kilo. I år vil Prisca ikke selge for raskt ettersom mange ikke vil ha nok mais og prisen vil gå opp etter hvert.

Rotter som kan ødelegge maisen blir fanget eller drept med gift som ikke påvirker mennesker. Giften som er vanlig for å drepe rotter i området er et smertestillende middel. De gnir inn tomatbiter med midlet og legger ut til rottene før familien går til sengs. Dette er også en forholdsregel for å forhindre at barna plukker opp og spiser tomatene.

Ny kunnskap gir resultat

Prisca bruker kunnskapene om agronomi og bærekraftig produksjon som hun fått gjennom opplæringa som modellbonde. Hun synes at dette har hjulpet henne å få bedre maisavling i år enn tidligere, spesielt ettersom det kom tørke etter det første kraftige regnet. Det samme resultatet var tydelig også hos hennes følgebønder som hadde fine maisåkre mens mye av landsbyens avling ellers var dårlig. Flere i området har nå uttrykt ønske om å gjøre som Prisca og tre nye har forpliktet seg til å bli følgebønder.Prisca håper på mange kyllinger.

Husdyr

Prisca har nå 9 høner fra den ene hun fikk for et år siden. En av disse ruger nå på 9 egg. I november fikk Prisca to geiter til låns gjennom et ”gi videre-program” ei av geitene fikk et kje med det døde. Å ha noen få husdyr gir muligheter for et mer variert kosthold og dyra gir også gjødsel som kan gi mer næringsrik kompost.

Les mer om prosjekter og om hvordan du kan gi støtte:

  • Malawiprosjektet – bønder støtter bønder

Her er Priscas mais i stabler, før kolbene er plukket av. Etterpå blir halmen spredd utover til markdekke. Bak står står den uhøstede maisen til en av Priscas følgebønder.

Bilder og informasjon til artikkelen har vi fått tilsendt fra Michael E. Mainje i Malawi.

 

Lars Petter Bartnes ønsker god jul, her fra kantina i Landbrukets Hus i Oslo.

Julehilsen fra Bondelagslederen

Når jeg ser tilbake på året tenker jeg at det har skjedd mye. Språkrådet kårer hvert år årets ord, og årets liste er interessant nok i seg selv. Likevel klarte jeg ikke la være å spekulere i hvordan vår liste ville sett ut, og mistenker at disse ordene hadde tronet høyt på toppen; dyrevelferd, melkekutt, grøntsatsing og klimaavtale. Dette er alle ord som det ligger mye bak.

Åpner dørene 

Tirsdag kan du få et innblikk i fjørfeproduksjon, når fjørfebønder deler hverdagen i sosiale medier.

Landbrukspodden oppsummerer halvåret høsten 2019

Landbrukspodden oppsummerer halvåret som gikk

Året nærmer seg slutten og Landbrukspodden tar et tilbakeblikk før jula ringes inn. Det blir rom for både nedturer, oppturer og høydepunkter når Kato Nykvist, politisk redaktør i Nationen, er på plass i studio!

Ku på beite på Kjerringøy

Kan gi tilliten Mattilsynet trenger

Rapporten om Mattilsynets forvaltningspraksis ble lagt fram i dag. Den befester tillitskrise. Bondelaget har tro på flere av endringsforslagene.

Landbrukspodden om EU-kampen

Landbrukspodden om EU-kampen

Den 28. november markerte vi 25 års-jubileum for EU-avstemninga i 1994. Hvorfor ble EU-kampen så viktig for norsk landbruk, hvordan jobba Bondelaget for gjennomslag og hvorfor gikk det som det gikk?

- Gledelig og på tide

Regjeringen har sendt forslag til Stortinget om lov om god handelsskikk og et uavhengig tilsyn.

Landbrukspodden om Uår

Landbrukspodden om klimatilpasning og filmen Uår

I dokumentarfilmen Uår drar den tørkerammede melkebonden Einar Kiserud til Malawi. Her møter han bønder han har mye til felles med. Hvordan tilpasser vi framtidas matproduksjon til et klima i endring?

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
21
januar

Kornkonferansen 2020

Oslo Kongressenter
Tirsdag
21
januar

Øko 2020

X Meeting Point,Hellerudsletta
Fredag
31
januar

Bonden og nasjonal kriseberedskap

Landbrukets Hus, Hollendergata 5, Oslo

Våre samarbeidspartnere