Nytt politisk program på høring

Siden oktober har et utvalg av tillitsvalgte og ansatte i Bondelaget arbeidet med næringspolitisk program (NPP) for perioden 2020-2024. Det endelige utkastet er nå på høring i organisasjonen.

- I arbeidet med programmet vi prøvd å identifisere hva som vi være de viktigste sakene for Bondelaget de neste fire årene og kommet med våre forslag til løsninger. Dette dokumentet skal altså ikke leses som en bibel med alt av organisasjonens politikk, men som en oversikt over nye ambisjoner og satsinger i den neste perioden, sier utvalgsleder Bodhild Fjelltveit.

- Vi mener vi har jobbet fram mange gode og framtidsretta løsninger for norsk landbruk i den neste perioden, og ser nå fram til å få tilbakemeldinger fra bøndene der ute.

Last ned utkast til Næringspolitisk program 2020 - 2024.

Klima, marked, areal og samfunnsoppdrag

Forslaget til næringspolitisk program er gruppert i fire tema: Klima (landbrukets ambisjoner og utfordringer), marked (hvordan skal bonden tjene penger?), areal (hvordan bruker vi ressursene?) og landbrukets samfunnsoppdrag (hvordan skal det se ut framover?). Mål om en bærekraftig produksjon er gjennomgående for alle temaene.

- Vi bønder er blant de første som ser at klimaet vårt er i endring. Enten det dreier seg om lange tørkeperioder, flom eller ras har mange fått merke dette på kroppen allerede. Vi har et ansvar og en egeninteresse i å bidra til å løse denne krisen. Samtidig behøver vi i samarbeid med samfunnet rundt å tilpasse produksjonen til å tåle framtidens vær, sier Fjelltveit.

- Bærekraft er et begrep som benyttes av mange i dag, og det kan til tider være vanskelig å definere hva som ligger i det. Bærekraft i landbruket handler om utnyttelse av ressurser og reduksjon i utslipp av klimagasser, men også en bærekraftig utvikling i økonomi ned på den enkelte gård og om sosial bærekraft. Vi kan blant annet ikke rigge vår egen matproduksjon slik at vi blir mer avhengig av knappe ressurser internasjonalt.

Har fått innspill fra andre

I arbeidet med programutkastet har utvalget fått innspill fra politiske partier i både posisjon og opposisjon, andre interesseorganisasjoner og markedsaktører.

- Landbruket i Norge foregår i tett samspill med samfunnet rundt oss, og både krav og muligheter for næringa formes i dette samspillet. Det er derfor verdifullt for oss å høre hvordan folk rundt oss ser på hvordan norsk matproduksjon bør utvikles videre, sier Fjelltveit.

Rødt kjøtt og soya

Norges Bondelag arbeider for rammevilkår og inntekter som gjør det mulig for norske bønder å bruke jord ogbeiter over hele landet til å produsere mat. Utvalget har gjort dette målet styrende også for de neste fire årene. Utvalget har samtidig hadde brede diskusjoner rundt spørsmål som er tydelige i debatten om norsk matproduksjon i dag.

- Et av disse er diskusjonen rundt rødt kjøtt, hvor vi har sett enkelte som mener landbruket skal gå aktivt inn for å redusere produksjonen. Vår oppgave er å produsere det som markedet som etterspør, og vi vil gjøre det så bærekraftig som mulig. I dag er det størst markedspotensiale i norsk korn, frukt og grønt, og vi har beskrevet flere tiltak som vil kunne øke den norske produksjonen av disse varene. En av annen diskusjon er den om soya som proteinråvare i husdyrfòr. Her har vi landet på tydelige ambisjoner og målsettinger på vegne av næringa, sier Fjelltveit.

Næringspolitisk program skal vedtas på årsmøtet til Norges Bondelag, 10-11. juni.

Kontaktperson: Bodhild Fjelltveit, tlf 909 85 932.