Nytt politisk program på høring

Av Ole Marius Aune Sandmo,
  • Tips en venn om denne siden

Klima er en av satsingsområdene i forslaget til nytt næringspolitisk program for Norges Bondelag.

NPP-utvalget i Norges Bondelag
Bodhild Fjelltveit (styremedlem i Norges Bondelag og utvalgsleder), Erling Aas-Eng (styremedlem i Norges Bondelag), Thorleif Müller (fylkesleder i Vestfold), Anders Felde (fylkesleder i Sogn og Fjordane), Svein Olav Thomassen ( fylkesleder i Troms) og Mina Mjærum Johansen ( organisasjonsjef i Østfold). Sekretariat for utvalget er Amund Johnsrud og Sigrun Pettersborg fra næringspolitisk avdeling og Ole Marius Aune Sandmo og Guro Bjørnstad fra kommunikasjonsavdelingen.

Siden oktober har et utvalg av tillitsvalgte og ansatte i Bondelaget arbeidet med næringspolitisk program (NPP) for perioden 2020-2024. Det endelige utkastet er nå på høring i organisasjonen.

- I arbeidet med programmet vi prøvd å identifisere hva som vi være de viktigste sakene for Bondelaget de neste fire årene og kommet med våre forslag til løsninger. Dette dokumentet skal altså ikke leses som en bibel med alt av organisasjonens politikk, men som en oversikt over nye ambisjoner og satsinger i den neste perioden, sier utvalgsleder Bodhild Fjelltveit.

- Vi mener vi har jobbet fram mange gode og framtidsretta løsninger for norsk landbruk i den neste perioden, og ser nå fram til å få tilbakemeldinger fra bøndene der ute.

Last ned utkast til Næringspolitisk program 2020 - 2024.

Klima, marked, areal og samfunnsoppdrag

Forslaget til næringspolitisk program er gruppert i fire tema: Klima (landbrukets ambisjoner og utfordringer), marked (hvordan skal bonden tjene penger?), areal (hvordan bruker vi ressursene?) og landbrukets samfunnsoppdrag (hvordan skal det se ut framover?). Mål om en bærekraftig produksjon er gjennomgående for alle temaene.

- Vi bønder er blant de første som ser at klimaet vårt er i endring. Enten det dreier seg om lange tørkeperioder, flom eller ras har mange fått merke dette på kroppen allerede. Vi har et ansvar og en egeninteresse i å bidra til å løse denne krisen. Samtidig behøver vi i samarbeid med samfunnet rundt å tilpasse produksjonen til å tåle framtidens vær, sier Fjelltveit.

- Bærekraft er et begrep som benyttes av mange i dag, og det kan til tider være vanskelig å definere hva som ligger i det. Bærekraft i landbruket handler om utnyttelse av ressurser og reduksjon i utslipp av klimagasser, men også en bærekraftig utvikling i økonomi ned på den enkelte gård og om sosial bærekraft. Vi kan blant annet ikke rigge vår egen matproduksjon slik at vi blir mer avhengig av knappe ressurser internasjonalt.

Bodhild Fjelltveit

Har fått innspill fra andre

I arbeidet med programutkastet har utvalget fått innspill fra politiske partier i både posisjon og opposisjon, andre interesseorganisasjoner og markedsaktører.

- Landbruket i Norge foregår i tett samspill med samfunnet rundt oss, og både krav og muligheter for næringa formes i dette samspillet. Det er derfor verdifullt for oss å høre hvordan folk rundt oss ser på hvordan norsk matproduksjon bør utvikles videre, sier Fjelltveit.

Rødt kjøtt og soya

Norges Bondelag arbeider for rammevilkår og inntekter som gjør det mulig for norske bønder å bruke jord ogbeiter over hele landet til å produsere mat. Utvalget har gjort dette målet styrende også for de neste fire årene. Utvalget har samtidig hadde brede diskusjoner rundt spørsmål som er tydelige i debatten om norsk matproduksjon i dag.

- Et av disse er diskusjonen rundt rødt kjøtt, hvor vi har sett enkelte som mener landbruket skal gå aktivt inn for å redusere produksjonen. Vår oppgave er å produsere det som markedet som etterspør, og vi vil gjøre det så bærekraftig som mulig. I dag er det størst markedspotensiale i norsk korn, frukt og grønt, og vi har beskrevet flere tiltak som vil kunne øke den norske produksjonen av disse varene. En av annen diskusjon er den om soya som proteinråvare i husdyrfòr. Her har vi landet på tydelige ambisjoner og målsettinger på vegne av næringa, sier Fjelltveit.

Næringspolitisk program skal vedtas på årsmøtet til Norges Bondelag, 10-11. juni.

16. mars

Høringsfrist for fylkeslagene

25-26. mars

Orientering for representantskapet

30. mars

Utvalget drøfter og reviderer programforslag, basert på innspill fra fylkene og representantskapet. 

22. april

Styret innstiller programforslag for årsmøtet. Oppnevning av forberedende redaksjonskomite. 

15. mai

Frist for å sende inn endringsforslag til programforslaget, som ønskes gjort kjent for årsmøteutsendingene før årsmøtet. 

29. mai

Innkomne endringsforslag pr. 15 mai, systematisert og med innstilling fra redaksjonskomiteen, sendes årsmøteutsendingene. 

2- 5. juni

Utsendingsmøter i fylkene. 

10-11. juni

Behandling og vedtak i årsmøtet. 

Kontaktperson: Bodhild Fjelltveit, tlf 909 85 932. 

5 fakta om kjøtt og klima

Klimadiskusjonen nærmer seg full forvirring og det er vanskelig å vite hva som er riktig. Her har vi samlet 5 fakta om kjøtt og klima.

Ulv, lovendring og Bernkonvensjonen

MDG frykter at et lovforslag som skal presisere adgangen til lisensjakt på rovdyr, kan føre til at Norge bryter internasjonale avtaler. Det er feil. Juridisk sjef og advokat i Norges Bondelag, Erlend Stabell Daling, forklarer.

Fakta og følelser om rovdyr

Syns du rovdyrsituasjonen kan være en kompleks og forvirrende sak? Vi har snakket med Erling-Aas eng, rovdyransvarlig i Norges Bondelag for å få litt mer oversikt.

Pelsdyr: Får full erstatning

Norges Bondelag og flere andre har arbeidet intenst for å få regjeringen til å skifte mening så de berørte bøndene skal få en rettferdig erstatning. Tirsdag kom avgjørelsen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
04
mars

AU-møte

Landbrukets hus
Torsdag
05
mars

Fylkesårsmøte i Sogn og Fjordane

Skei Hotell
Fredag
06
mars

Fylkesårsmøte i Møre og Romsdal

Våre samarbeidspartnere