Nyt norsk mat!

Av Brita Skallerud,
  • Tips en venn om denne siden

Norges Bondelag vil at norske kyr skal spise norsk gras. Men da må regjeringen forstå at kraftfôrfritt jordbruk ikke oppstår av seg selv med den politikken de fører, skriver Brita Skallerud.

Denne bloggen ble opprinnelig publisert på NRK Ytring.

Norske bønder vil ha mer norsk mat lagd med norske ressurser. Dette sås det tvil om i en kronikk på NRK Ytring skrevet av skribent Hallvard Surlien.

Ta en titt i kjøleskapet. Hvor kommer all maten egentlig fra? Vi i Norges Bondelag bruker tall på selvforsyningsgraden som inkluderer fôrimport og fisk. Det betyr at ca 60 % av innholdet i ditt kjøleskap er importert. Det betyr at den norske kua spiser mer norsk mat enn gjennomsnittsnordmannen.
Hvor var festtalene?

Norges Bondelag vil at den norske kua skal spise norsk gras og grisen skal spise norsk korn. Derfor jobber vi knallhardt med å overbevise myndigheter om at vi trenger rammevilkår for et klimasmart landbruk med virkemidler som sikrer bruk av ressurser i hele landet.

For to uker siden ble Bondelaget beskyldt av landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) for ikke å ønske nye idéer velkommen da vi motsatte oss hennes ønske om å endre på strukturen med melkekvoter. Vi mener dette vil sentralisere melkeproduksjonen til områder hvor det ikke kan dyrkes mer gras og også fortrenge korndyrking.

Vi slo fast at det ville føre til høyere andel kraftfôr i norsk landbruk og lavere selvforsyning. Det ble glatt avvist av Listhaug som svartmaling. Hvor var heiaropene og festtalene om et kraftfôrfritt dyrehold da vi i Bondelaget faktisk foreslo en realpolitisk løsning?

Kontroll over verdikjeden

Landbruket står overfor enormt store utfordringer med varslede endringer i struktur, eiendomslovgivning og reversering av ostetoll. Det vil gi mindre matproduksjon og større brakklegging av ressursgrunnlaget i hele landet. Da er det ikke mye Norge å nyte igjen.

Det er her utfordringene ligger: Å holde jorda i hevd der den er og utnytte utmarksressursene enda bedre.

Vi blir aldri selvforsynte i Norge. Vi mener at det kan være hensiktmessig å importere noe av proteinet kua trenger fordi vi har begrenset areal og bedre forutsetning til å dyrke det andre kua trenger, som gras og korn. Soyaen vi importerer er fri for genetisk modifiserte organismer og kommer fra sertifiserte områder som ikke truer regnskogen. Med egen produksjon fremfor å importere kjøtt, har vi dessuten kontroll over hele verdikjeden, også medisinbruk, sprøytemiddelbruk og velferdskrav.

Vi er stolte av det vi leverer til den norske forbruker! Men klart vi vil ha enda bedre grasavlinger, mere norsk korn og enda flere dyr på beite. Men det er det Listhaug og Erna Solberg som til slutt avgjør.
Norske ressurser

Forsker Anne Kjersti Bakken presenterte på Bioforsk-konferansen i februar en rapport som viser at vi ikke er i stand til å produsere det nivåaet av kjøtt, egg og mjølk i mengder som blir konsumert i Norge i dag, ut i fra norske arealressurser alene.

Selv om en skulle kunne vri konsumet helt eller delvis fra svin- og fjørfe- til små- og storfekjøtt, vil det ikke finnes nok dyrka jord til det nåværende kjøtt- og melkekonsumet. Det ville kreve en storstilt nydyrking blant annet. Heldigvis gjøres det et stort forskningsarbeid i Norge for å bli mer uavhengige av kraftfôrimport. Det applauderer vi. Vi tilstreber en maksimal uttelling av våre areal, men vi må innse at selv om befolkningen stadig øker har vi fortsatt kun tre prosent jordbruksareal.

Generasjonsperspektivet må inn

Et annet viktig spørsmål jeg synes er viktig i debatten som Surlien drar opp er hvilken retning vi skal gå i melkeproduksjon. Skal vi fortsette å øke avdråtten til melkekua eller skal vi satse på flere mordyr som også vil gi mer storfekjøtt, som er produsert på norske grasressurser.

Siden andre verdenskrig har landbruket fra myndighetens side hatt et krav om effektivisering og en tilnærming til EU-landbruket. Vi skal være de første til å bli med på debatten om denne effektviseringen nå har nådd en grense. Hva vil befolkningen? Hvilke signaler gir de politikerne? Vi hører fortsatt et jag etter billig muligst mat, men ser også lyspunkt som viser oss at norske forbrukere er bevisste på kvalitet og ren mat.

Vi vet det norske folk vil ha et landbruk på tilsvarende nivå som i dag. Vi håper Surlien er med oss i kampen for at norsk landbruk skal være bærekraftig og forvaltes i et generasjonsperspektiv.

 

Staten vant ulverettsaken

WWF fikk ikke medhold i at lisensjakta på ulv i vinter var ulovlig. – Vi er først og fremst lettet på vegne av folk som lever i områder med ulv og beitenæringen, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i Norges Bondelag. Bondelaget var partshjelp for Staten.

ulv, rovdyr

Advarer mot nedleggelse av rovviltnemnder

Et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg anbefaler at dagens rovviltnemnder legges ned og at fylkeskommunen får makta over investeringstilskudd i landbruket. Bondelaget advarer mot forslagene.

Dette skjer i Norges Bondelag

Onsdag
23
Mai

Styremøte i BS (telefonstyremøte)

Landbrukets hus
Onsdag
23
Mai

Styremøte

Landbrukets hus
Mandag
04
Juni

AU-møte

Scandic Lillehammer Hotel

Våre samarbeidspartnere