Nye nordiske ernæringsråd er under utarbeidelse og siste høringsrunde ble avsluttet sist uke. Komitéen som er ansvarlig for arbeidet har blant annet foreslått å redusere anbefalt mengde rødt kjøtt fra 500 gram til 350 gram i uken.

Les vårt høringssvar HER

– En slik nedgang frykter jeg vil gå utover norsk sjølforsyning. Vi ønsker å øke produksjonen av frukt og grønt så mye som mulig, men det er urealistisk at vi klarer å opprettholde eller til og med øke sjølforsyningen, som vi og regjeringen vil, om disse anbefalingene blir fulgt, sier leder Bjørn Gimming i Norges Bondelag.

Han frykter også at en slik drastisk reduksjon i kjøttproduksjonen vil føre til mindre bruk av lokale ressurser og dårligere fordeling av produksjonen.

– Vi er et grasland og det er ikke tilfeldig at vi i uminnelige tider har hatt melk og kjøtt som bærebjelker i kostholdet vårt. Denne produksjonen er særlig viktig for å utnytte ressursene i områder eksempelvis på Vestlandet og i Nord-Norge der andre produksjoner er mer krevende å få til. Jeg frykter at en slik omlegging vil føre til en større konsentrasjon av produksjonen til områder som allerede har de mest gunstige produksjonsforholdene, sier Gimming.

Skille mellom bearbeidet og ubearbeidet kjøtt

Gimming mener det også er viktig å skille mellom bearbeidet og ubearbeidet kjøtt. Det gjør også FNs matorgan (FAO) i en fersk rapport der de viser til at animalske produkt er viktige for ernæringen, men at man samtidig skal innta mindre bearbeidet kjøtt. FAO anbefaler i rapporten fra 9 til 71 gram ubearbeidet rødt kjøtt per dag. Det er nærmere dagens anbefaling på 500 g/uke.

– Anbefalingene er gjennomgående negative til animalsk produksjon, men helseeffekten kommer jo svært an på hvordan både animalske og plantebaserte produkter blir tilberedt, sier Gimming.

For snevert om bærekraft

For første gang skal bærekraft inn for fullt i ernæringsrådene. Men i forslaget til NNR-komiteen er bare miljø og klima tatt med, og selv der er ikke positive effekter av landbruket, som karbonopptak og biologisk mangfold fra beitebruk tillagt vekt. Det er også brukt globale tall, påpeker Bondelaget i sitt høringssvar. Gimming mener det ikke går an å legge disse anbefalingene til grunn når de er så ensidige.

– Skal man først innlemme bærekraft, må hele bredden inn. Både økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft må vurderes. Og man må ta utgangspunkt i nordiske data og lokale forhold, sier Gimming.

I høringssvaret til Norges Bondelag blir det påpekt at det er vanskelig å se hvordan man vekter positive og negative effekter av ulike typer produksjonen og kommer fram til anbefalingene. For eksempel blir det lagt mindre vekt på bruk av plantevernmiddel, gjødsel, vann og bruk av jordbruksland i andre land når det gjelder plantebasert produksjon enn animalsk produksjon. Norges Bondelag er også kritisk til at viltkjøtt blir tatt med inn, selv om det ikke har negative klima- og miljøeffekter.

– Det er også merkelig at det pågående arbeidet for å få ned utslippene i landbruket ikke tillegges vekt, sier Gimming.

De endelelige anbefalingene fra NNR-komiteen skal legges fram på et nordiske møte på Island rundt 20.juni. Så skal alle de nordiske og baltiske landene komme med sine egne anbefalinger.

– Jeg håper og tror at norske myndigheter legger til grunn et mer nyansert og kunnskapsbasert syn på animalske matvarer og ikke baserer anbefalingene på en smal definisjon av bærekraft. Det vil ikke være i tråd med Hurdalsplattformens ambisjoner om økt sjølforsyning, sier Gimming.