Det er et selvsagt mål for landbruket at mengden og type råvarer vi produserer stemmer med etterspørselen i markedet. Alt fra melkekvoter til markedsføring er en del av virkemidlene som allerede er til rådighet. Nå foreligger rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppa som har utredet mulige nye virkemidler for produksjonsregulering. Dette er en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2024.

Som en av partene i arbeidsgruppa, har Bondelaget vært en aktiv bidragsyter i utarbeidelse av rapporten. Konrad Kongshaug er styremedlem i Norges Bondelag og har sittet i arbeidsgruppa. – Det er bra at vi nå har en faglig utredning som belyser både fordeler og ulemper ved nye virkemidler for produksjonsregulering. En velfungerende regulering har for eksempel vært avgjørende for økonomien i melkeproduksjon, men det er ikke like lett å overføre til andre produksjoner. Nettopp derfor er det så viktig at vi har sett på dette og alternativer, og gjort dette grundige arbeidet, sier Kongshaug.  

Konrad Kongshaug

I prosessen er eksisterende virkemidler i næringa blitt kartlagt og det er vurdert fire nye produksjonsregulerende tiltak: 

Todelt omsetningsavgift for egg 

Forslaget om todelt omsetningsavgift for egg innebærer en høyere omsetningsavgift for nye produsenter i situasjoner der det er for mye egg i markedet. Mesteparten av volumet i eggproduksjon kommer fra produsenter som utnytter konsesjonsgrensa på 7500 høner. Dette tiltaket vil derfor hovedsakelig ramme nyetableringer. Rapporten viser at tiltaket vil være krevende å administrere. Todelt omsetningsavgift vil også kreve endring i Omsetningsloven, og det kan derfor ikke avgjøres mellom partene i jordbruksforhandlingene om det skal gjennomføres. 

– Todelt omsetningsavgift for egg vil være presist fordi det kun treffer i overskuddssituasjoner og nyetableringer. Det er en svakhet at det vil være vanskelig å treffe nivå og tidspunkt for å innføre todelt omsetningsavgift, og vil kreve omfattende administrativt opplegg, men er gjennomførbart, kommenterer Konrad Kongshaug.  

Vektdifferensiert omsetningsavgift for storfe og svin 

Dette tiltaket innebærer at tyngre slakt har høyere omsetningsavgift, som insentiv til å redusere slaktevektene for storfe og svin i perioder med overskudd av kjøtt. Dette gjennomføres allerede som et frivillig tiltak gjennom reduserte slaktevekter og slakteriene kan understøtte dette gjennom ulke priser. Denne frivillige ordningen er ikke så effektiv, siden den ikke håndteres likt av alle varemottakerne. Gjennom å differensiere omsetningsavgiften sendes det samme økonomiske insentivet for redusert slaktevekt uavhengig av hvor man leverer dyret til slakt.  

– Vi er fornøyde med at dette tiltaket er løfta fram, og at det kan legges til verktøykassa for å oppnå markedsbalanse for svin og storfe. Dette tiltaket kan bedre markedsbalansen raskt, og det vil være enkelt å gjennomføre. Det vil imidlertid ikke slik systemene er nå være mulig å ta hensyn til rase når vektgrensene settes, så det kan oppleves uriktig særlig for tyngre storferaser. Samtidig er det å oppnå rask markedsbalanse og lavere omsetningsavgift viktig for alle storfeprodusenter, sier Konrad Kongshaug.  

Kvoteordning for sau og lam 

Kvoteordning for sau og lam er et inngripende tiltak som vil kreve endringer i omsetningsloven og et nytt forvaltningssystem. Det er mulig å se for seg både kvote på antall dyr, antall kilo kjøtt levert og utforma for sau eller lam. Forslaget er inspirert av kvotesystemet for melk, men det er adskillig enklere å administrere mengden melk enn antall dyr eller mengden kjøtt. Av dyrevelferdsmessige hensyn er det kvote på antall kilo kjøtt levert som er mest aktuelt. Kvoter for sau og lam vil hindre nyetableringer og utvikling av eksisterende sauehold. Forvaltningen må finansieres gjennom omsetningsavgift, og som Norsk Sau og Geit konkluderte i sitt innspill, kan ikke lammekjøtt bære kostnadene til denne reguleringen alene. 

– Dette tiltaket har flere betenkeligheter. Hvis vi sammenligner med kvotesystemet for melk, vil det være vanskelig å treffe riktig tilbud og etterspørsel grunnet lang produksjonstid. Det gjør tiltaket lite treffsikkert og kostbart for alle sauebønder. Våre lokallag har tydelig sagt ifra at det er viktig å unngå økte kostnader ved nye tiltak, sier Konrad Kongshaug.  

Balanseringsråd og bransjeråd 

Balanseringsråd er tenkt som arenaer for informasjonsutveksling og diskusjon om valg og utforming av tiltak innenfor markedsreguleringen. Primærprodusentene har unntak fra konkurranselovens forbud mot samordning, men dette unntaket gjelder ikke industrileddet. Effekten av tiltaket er vurdert som beskjeden, og det ekstisterer allerede produsentråd for primærprodusentene. 

– Erfaringen med produsentråd i regi av Bondelaget har vært god for svin, men det er vanskeligere å få nok oppslutning for frivillige tiltak på storfe. Vi tror ikke en justering vil endre på det. Det er viktig for oss at slike tiltak ikke utfordrer primærnæringsunntaket i konkurranseloven, og at Norturas rolle som markedsregulator ikke svekkes, sier Konrad Kongshaug.