Ekstremværet «Hans» har ført til en krevende situasjon for mange grunneiere. Saksbehandlingstiden på naturskadesaker etter fjorårets ekstremvær er lang, og i tillegg opplever mange nå å få avslag på søknader om erstatning til reparasjon av flomvern og skade på veier. Dette kommer av en tolkningsendring i gjeldende regelverk som fører til at sikringstiltak ikke lenger dekkes av naturskadeerstatningsordningen. Samtidig nedprioriteres gjenoppretting av sikringstiltak i landbruket hos NVE som følge av manglende midler til deres flom- og skredsikringsarbeid. Dette fører til at gjenoppretting av nødvendige sikringstiltak i landbruket etter skade faller mellom to stoler.
Norges Bondelag har i lang tid arbeidet for å finne løsninger for hvordan dette hullet som fører til at ingen statlige ordninger dekker gjenoppbygging av sikringstiltak kan dekkes. Tidligere i mai sendte Bondelaget et brev til Landbruks- og matdepartementet der behovet for raske avklaringer på naturskadesaker etter fjorårets ekstremvær, samt behov for langsiktige regelverksendringer, løftes frem. Les hele brevet til Landbruks- og matdepartementet under relaterte filer.
I den nye stortingsmeldingen om flom og skred står det at regjeringen vil «vurdere om og korleis staten kan bidra til å dekke kostnader ved å rette opp flaumskadar på etablerte flaumsikringsanlegg ved dyrka mark».
– Det er svært positivt å se at regjeringen tar behovet for tilstrekkelig sikring av landbrukets arealer og infrastruktur på alvor. Samtidig må disse ordene nå følges opp med raske avklaringer ettersom mange sikringstiltak fremdeles står ødelagt etter ekstremværet i fjor, sier Egil Hoen, 1. nestleder i Norges Bondelag.
Fokuserer på et helhetlig sikringsarbeid
I stortingsmeldingen løftes det frem at koordineringen på tvers av de ulike sektorene må styrkes. I tillegg legges det opp til at bistanden til kommuner skal økes og at NVE skal prioritere større sikringsprosjekter.
– En mer helhetlig koordinering av sikringsarbeidet i landet kan kanskje bidra til at det blir rom for sikring av matjorda. I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil sikring utover eksisterende bebyggelse og andre forsikringsbare objekter spare oss store kostnader i framtiden. Innholdet i stortingsmeldingen signaliserer at Regjeringen ser dette alvoret, fortsetter Hoen.
Vil la vannet flyte fritt enkelte steder
Selv om meldingen løfter frem behovet for sikring av matjorda, avslutter Regjeringen likevel kapittelet om landbruk slik: «Nokre stader kan det vere meir effektivt og rimelegare å gi vassdraga meir plass enn å etablere flaumsikringstiltak. Det kan bety at jordbruksareal i dalbotnar og på elvesletter i nokre tilfelle blir sette under vatn ved flaum. Dette kan vere formålstenleg dersom det reduserer den totale skadekostnaden og faren for liv, helse og materielle skadar».
– Her legges det opp til at noe av den mest produktive matjorda i landet likevel kan gå tapt som følge av utilstrekkelig sikring mot flom. Regjeringen må se lenger enn de kortsiktige, økonomiske kostnadene som følger av å etablere flomsikringstiltak. Dette handler om tilstrekkelig sikring av landets matproduksjonsgrunnlag i en stadig mer usikker verden, avslutter Hoen.
Les en oppsummering av de viktigste forslagene i stortingsmeldingen HER.