Ny rovdyrerstatning er bomskudd fra rovdyrbyråkratiet

Publisert 13.01.2014
  • Tips en venn om denne siden

Forslag til ny forskrift fra Miljødirektoratet går imot rovdyrpolitikkens premisser. Naturmangfoldloven § 19 fastslår full erstatning til dyreeier når husdyr blir drept av rovdyr, men direktoratets forslag vil svekke dyreeiernes muligheter til full erstatning.

I oktober sendte Miljødirektoratet ut en høring om nyforskrift for tap av husdyr til rovvilt. Direktoratet ønsker å øke kravene til dyreiere i høyrisikoområder og samtidig gjøre det enklere å dokumentere tap. Direktoratet hevder de forankrer de foreslåtte endringene i en rapport fra et ekspertutvalg i 2011, tillegg til den såkalte Kleiva-dommen i Høyesterett samt Krokann-dommen i Frostating Lagmannsrett.

- Bomskudd
Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Sau og Geit ønsker flere av forslagene trukket da disse verken er i tråd med råd fra ekspertutvalget, retten til full erstatning, eller Krokann-dommen. Les brevet fra organisasjonene her.

 - Går forslagene gjennom vil krav til skadedokumentasjon bli skjerpet fremfor forenklet. Samtidig vil mange bønder som har dyr beitende i rovdyrutsatte områder miste retten til erstatning. Dette er et totalt bomskudd fra myndighetene, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

- Mer hodebry for bonden
Logisk nok, gis det ikke erstatning for normaltap. Dette er definert som «det tap av husdyr som erfaringsmessig inntreffer i besetningen uten forekomst av rovvilt». I forslag til ny forskrift er begrepet ”besetningen” endret til «beiteområdet».

- Dette skaper flere problemer, eksempelvis må søkeren dokumentere normaltap langt ut over egen besetning, altså i hele beiteområdet, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg.

- Bonden må betale rovviltpolitikken
Direktoratet foreslår også endringer i samsvar med Kleiva-dommen i Høyesterett 10. oktober 2012. Kleiva-dommen pålegger bonden enten å slutte å benytte egne beiteområder som ligger i områder med etablerte rovdyr, eller investere i svært kostbare rovdyrtiltak, dersom han skal få erstatning for husdyrtap. 

- Det har lenge vært politisk enighet om at det er storsamfunnet som skal bære den økonomiske byrden av vedtatt rovviltpolitikk, men her blir den overlatt i stor grad til bonden, sier leder i Norsk Sau og Geit, Tone Våg.

- Tilsidesetter Krokann-dommen
Det er svært vanskelig å finne tapte dyr som bevis for tap til rovdyr i utmark, og direktoratet skriver at de ønsker å redusere krav til skadedokumentasjon. Men forslaget til ny § 7 i forskriften fastsetter i stedet flere nye vilkår som må være oppfylt samtidig for at erstatning skal bli gitt, deriblant økte krav til kadaverfunn.

I den såkalte Krokann-saken, slår Frostating lagmannsrett fast at myndighetene ikke kan legge vekt på manglende kadaverfunn når andre omstendigheter tyder på tap til rovdyr. Dommen er rettskraftig.

- Forslaget er som skapt til å sementere den forvaltningspraksis som domstolen i Krokann-saken har slått fast at er ugyldig. Krokann ville ikke fått sin rettmessige erstatning dersom forslaget til ny forskriftsbestemmelse hadde vært lagt til grunn i behandling av hans sak, sier Tone Våg.

Flere andre ting i den foreslåtte teksten i § 7 vil også skape enda mer hodebry for saksbehandlere fremfor å forenkle behandlingen og gjøre den mer forutsigbar.

- Her har Miljødirektoratet misforstått og baserer seg på gammel kunnskap. Forslagene kommer til å utløse full forvirring i forvaltningen og flere mulige runder i rettssystemet. Hele høringen burde trekkes tilbake, sier Nils Bjørke.

Næringsorganisasjonene ønsker at:

  • Dagens bestemmelse om at normaltap som utgangspunkt skal fastsettes på besetningsnivå bør videreføres.

  • Regjeringen foretar en politisk vurdering av i hvilken grad det kan kreves økonomiske oppofrelser av den enkelte dyreeier for å være i posisjon til å få rovviltskadeerstatning.

  • De foreslåtte endringene av retningslinjene til § 4 må avvente en slik vurdering.

  • Forslaget til ny § 7 er ikke i samsvar med retten til full erstatning i naturmangfoldloven § 19, og må forkastes. Gjeldende forskrift § 8 må videreføres. 

Kontaktpersoner:

Nils T. Bjørke, leder av Norges Bondelag
901 50 624
nils.bjorke@bondelaget.no

Tone Våg, leder av Norsk sau og geit
995 82 658
tonevaag@online.no

Ann Merete Furuberg, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag
901 63 092
merete@smabrukarlaget.no

Tine Larsen, advokat
99 11 99 00
tl@lundogco.no

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere