Ny rapport om økonomien i sau og ammeku
Sau og ammeku har vært høyt prioritert de siste jordbruksoppgjørene, men en utfordrende markedssituasjon og økte kostnader har vært utfordrende. Rapporten blir grunnlag for det videre arbeidet med å bedre økonomien i de grovfôrbaserte produksjonene.
Norges Bondelag har gitt NIBIO i oppdrag å analysere variasjonen i resultat for bruk med sau og ammeku i driftsgranskingene. Her har de gruppert alle driftsgranskingsbrukene etter årsresultat per familieårsverk, i lav – middels – og høy.
Analysen viser at det er flere faktorer som er felles for sau og ammeku i forhold til hvilke bruk som oppnår lavt eller høyt årsresultat pr familieårsverk:
- Arbeidsforbruk
- Produksjonen pr mordyr
- Mekaniseringskostnader, herunder leasing
- Kostnadskontroll.
Ut fra analysen ser Bondelaget for både sau og ammeku at effektiv drift og ressursutnyttelse er viktigere enn enkeltfaktorer som besetningsstørrelse. Produksjonsinntektene øker med høyere antall slaktede dyr, bedre slaktevekter og god prisoppnåelse, mens faste kostnader – spesielt mekanisering – er en utfordring for mange. Geografi, tilskudd og driftsledelse spiller også en rolle i resultatvariasjonen.
Stor variasjon
Det er stor variasjon i de økonomiske resultatene i saueholdet, uten en åpenbar enkeltforklaring. Produksjonsresultat er avgjørende, og høygruppa har flere slaktede lam per sau, høyere slaktevekter og bedre priser per kg kjøtt.
Forskjellen mellom høy- og lavgruppa er betydelig også i storfekjøttproduksjonen (ammeku). Selv om høygruppa i snitt har flere ammekyr, viser data at både små og store bruk kan oppnå gode økonomiske resultater. Høygruppa har større slaktevekter og høyere inntekter fra storfeslakt. Det er og lavere kostnader per produsert enhet i høygruppa, spesielt kraftfôrkostnader er lavere per kg slakt.