Ny rapport: 2700 bønder skadet årlig

Publisert 28.11.2013
  • Tips en venn om denne siden

En ny rapport fra Bygdeforsk viser at 2700 bønder var utsatt for ulykker med personskade i 2012.

Fjøs og andre driftsbygninger utmerker seg som det stedet hvor flest ulykker skjer, illustrasjonsfoto: Berit Storø.I rapporten om ulykker og arbeidsmiljø i landbruket viser tallene at minst seks prosent av norske bønder utsettes for en ulykke med personskade årlig. For 2012 tilsvarte dette nær 2700 bønder.

Nesten ulykker

16 prosent oppgir at de hadde en nesten-ulykke i løpet av en 12-måndersperiode. Omregnet i antall bønder tilsvarer det knappe 7200 personer. Andelen som oppgir at de var utsatt for en ulykke, men som ikke ga personskade var åtte prosent. Det vil si drøyt 3600 bønder. 

Fem prosent for "andre personer"

Et gårdsbruk er ikke bare et arbeidssted, men også et hjem for bondens familie. I tillegg har enkelte bruk innleid arbeidshjelp som også utsettes for ulike risikoer.Tallene fra Bygdeforsk viser at nær fem prosent ”andre personer” enn bonden utsettes for en ulykke på et gårdsbruk i løpet av en 12-månedersperiode. Av disse ulykkene er det kårfolk og bondens samboer/ektefelle som rammes av de fleste ulykkene (50% av ulykkene). 16 prosent av ulykkene som rammer andre enn bonden rammer bondefamiliens egne barn, men i tillegg er det fem prosent av ulykkene som rammer barn som er på besøk på gården. Det vil si at drøyt 20 prosent av de ulykkene som rammer andre enn bonden, rammer barn.

Innleid arbeidshjelp

Innleid arbeidshjelp står for nær 25 prosent av ulykkene som rammer andre enn bonden. Ansatte med utenlandsk bakgrunn rammes i noe større grad av ulykker enn ansatte, norske statsborgere. Dette betyr imidlertid ikke nødvendigvis at ulykkesrisikoen er større for utenlandske ansatte enn for norske. For å regne ut risikoen må en ha nøyaktige tall for hvor mye hver av de to gruppene av ansatte jobber på gårdene. Gruppen voksne besøkende står bak den siste femprosenten av ulykker som rammer andre enn bonden.   

Ingen ulykkesfrie soner

En rekke spørsmål i undersøkelsen søker å kartlegge når og hvor hendelsene skjer, og undersøkelser viser til noen mønstre. Ulykker skjer oftere i onnene, og da spesielt i høstonna, men hovedbildet er at ulykker i landbruket skjer hele året. Ulykker skjer også i alle ukedagene – helgedager er heller ikke noe unntak. Det er en tendens til at flere ulykker skjer fra midt på dagen til utover ettermiddagen, men igjen er det slik at det store bildet er at ulykker skjer «hele tiden».Det er heller ikke noe i materialet som tyder på at det er noen sammenheng mellom tiden fra siste pause til ulykken inntraff.

Ulykker i fjøs og driftsbygninger

Fjøs og andre driftsbygninger utmerker seg som det stedet hvor flest ulykker skjer. I tillegg er skogen, hellende jorder og gårdsplassen steder hvor det hyppigere skjer ulykker eller tilløp til ulykker. Men igjen er det slik at ulykker i landbruket skjer «over alt», og viser at bønder har potensielle farer hele arbeidsdagen og risikoen for at en ulykke inntreffer er til stede hvor som helst man måtte befinne seg i løpet av dagen. 

Årsaker til ulykkene

Uoppmerksomhet, hastverk og det at man tok en unødig sjanse er de grunnene som bøndene selv oftest oppgir som årsak til at ulykken inntraff. Dette kan tyde på at det er få konkrete tiltak man kan sette i verk for å hindre at ulykker skjer. Når bøndene blir spurt om hvilke tiltak de har satt i verk etter en ulykke er større aktsomhet det tiltaket som desidert oftest nevnes.

Konsekvenser av ulykker med personskade

Av ulykkene som rammer bønder fører 21 prosent til innleggelse på sykehus, mens tilsvarende andel for ulykker som rammer ansatte er 34 prosent. 36 prosent av ulykkene som rammer barn gir innleggelse på sykehus, mens andelen blant familie og venner er 29 prosent. For bøndene er det 46 prosent av ulykkene hvor det holder med besøk hos lege, men i tillegg er det 12 prosent som oppgir at de i ettertid ser at de burde ha oppsøkt lege. 22 prosent av ulykkene som rammer bønder havner verken hos lege eller sykehus. 34 prosent av ulykkene som rammer bønder fører til sykemelding i mer enn en uke.

Melding av ulykker

Når det skjer en alvorlig arbeidsulykke, er man pliktig til å melde denne til Arbeidstilsynet. Med "alvorlig skade" menes enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet. Det er altså ikke alle ulykker som skal meldes til Arbeidstilsynet og dette er også noe av grunnen til at vi fram til nå har hatt mangelfull kunnskap om antall ulykker i landbruket.

Våre tall viser at knapt fem prosent av ulykker med personskade som rammer bønder meldes til Arbeidstilsynet. Andelen er imidlertid vesentlig høyere for ulykker som rammer ansatte på gården. Her oppgis det at nær 1 av fire ulykker meldes til Arbeidstilsynet. Dette kan tyde på at bøndene føler et sterkere ansvar når man har rollen som arbeidsgiver enn det ansvaret de føler overfor seg selv.

Om datamaterialet

Data som rapporten baserer seg på er hentet fra spørreskjemaundersøkelsen Landbruk og arbeidshelse 2012. Skjemaet var utarbeidet av forskere ved Norsk senter for bygdeforskning, International Research Institute of Stavanger (IRIS) og Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital. Disse tre institusjonene samarbeider om et større forskningsprosjekt som har hovedfokus på ulykker i landbruket, men som også omhandler arbeidsmiljø og helse mer generelt. Dette prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Forskningsmidler over jordbruksavtalen.

2967 bønder besvarte undersøkelsen og en sjekk av utvalgets representativitet viser at det er godt samsvar mellom populasjon og utvalg.

(Pressemelding)


 

 

 

Støtter felling innenfor ulvesona

Rovviltnemndene i Hedmark, Oslo, Akershus og Østfold går inn for å ta ut tre revirer innenfor ulvesona under vinterens lisensjakt. – Nemndene tar ansvar og følger opp Stortingets politikk, sier Einar Frogner, rovviltansvarlig i styret i Norges Bondelag.

Kornet tørker bort på Romerike.

For seint for kornet

Årets kornavling kan bli om lag halvparten av det normale, mens mye av graset fortsatt kan berges.

Frokostseminar om Klimasmart Landbruk, 18. juni

Status og fremdrift for Klimasmart Landbruk

Klimasmart Landbruk er næringas viktigste fellessatsing for å redusere klimaavtrykket på norske gårdsbruk. Se opptak fra frokostseminar for å lære mer om prosjektet og videre arbeid fremover.

Nedbygging av matjord

Mindre matjord omdisponert i 2017

Ferske tall fra SSB viser at 4025 dekar dyrka mark matjord ble omdisponert til andre formål enn landbruk i 2017. Dette er en nedgang på nesten 2000 dekar fra i 2016.

Forholdstallet for kvote på kumelk økes fra 0,98 til 0,99

Etter ekstraordinære kvotedrøftinger for kumelk for 2018 mellom Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Landbruks-og matdepartementet, ble man enige om å øke forholdstallet for disponibel kvote fra 0,98 til 0,99. Tørke og usikkerhet om fôrsituasjonen spilte inn på beslutningen.

Styret i årsmøtesalen

Nullvisjon for dårleg dyrevelferd

Norges Bondelag godtar ikkje dårleg dyrevelferd og vil ha nullvisjon for dyrevelferdssaker. Det inneber at regelverket på dyrevelferd skal følgjast på alle norske husdyrbruk.

Årsmøte 2018

Se opptak fra Bondetinget 2018

Norges Bondelag sitt årsmøte gikk av stabelen 6. og 7. juni på Lillehammer. Her kan du se opptak fra innledninger og debattene.

Lars Petter Bartnes

Bartnes gjenvalgt som leder i Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt Lars Petter Bartnes (49) som leder. Bjørn Gimming er gjenvalgt som 1. nestleder og Frøydis Haugen er gjenvalgt som 2. nestleder for organisasjonen.

Dette skjer i Norges Bondelag

Tirsdag
14
August

Gården som læringsarena i skolen

Auditoriet, Arendal Bibliotek
Tirsdag
14
August

Den store landbruksduellen!

Lille andevinge, Arendal
Onsdag
15
August

Bondepub!

Barrique øl- og vinstue, Arendal

Våre samarbeidspartnere