Jobben mot antibiotikaresistens
I juni 2015 kom regjeringen med en strategi mot antibiotikaresistens i Norge (Regjeringen, 2015). I april 2016 kom Landbruks- og matdepartementet (LMD, 2016) med en egen handlingsplan for områdene husdyr og kjæledyr. Dette er en oppfølging av den globale planen vedtatt i WHO og OIE. Tilsvarende har Helse- og omsorgsdepartementet en plan for den humane helsetjenesten (HOD, 2015).

I dag ble rapporten «Husdyrnæringas felles handlingsplan mot antibiotikaresistente bakterier» overlevert mat- og landbruksminister Jon Georg Dale.

En samlet husdyrnæring har deltatt og gitt innspill for å bedre rutiner for å forebygge forekomsten av antibiotikaresistente bakterier hos husdyr i Norge. Aktivt forebyggende helsearbeid, organisert sykdomsbekjempelse og forsvarlig og riktig behandling av syke dyr er tiltak som vektlegges.

10 prosent reduksjon i antibiotikabruk

Husdyrnæringen forventer at resultatene av de samlede tiltakene i planen vil føre til en reell reduksjon i bruk av antibiotika på minimum 10 prosent. Det vil være i samsvar med Landbruks- og matdepartementets handlingsplan. Styremedlem Birte Usland i Norges Bondelag mener rapporten er viktig.

- Å redusere bruken av antibiotika innen husdyrnæringen bør alltid være et mål. For å få til det må vi i næringen jobbe systematisk og forebyggende hver eneste dag, blant annet med å ha oppmerksomhet og rutiner på smittefare, sier Usland.

Sammenhengen mellom bruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistens er godt dokumentert, men fortsatt er det mange mekanismer som er ukjent. For å forebygge utvikling av resistens er det derfor viktig med tiltak som medfører lavt forbruk av antibiotika. 

Norge er ett av de landene i Europa som bruker minst antibiotika og har generelt god dyrehelse. For å bevare denne situasjonen er det utarbeidet syv delmål, blant andre:

  • Foksu på å bevare og forbedre dyrehelse

  • Fullstendig dokumentasjon av antibiotikabruk i husdyrproduksjon både i diagnose og dyreart

Rapporten skriver at  det viktigste forsvaret mot infeksjoner er kroppens eget immunforsvar. Antibiotika må sees på som en støtte og ikke en erstatning for immunforsvaret. Dersom immunforsvaret fungerer dårlig, vil en også ha dårligere effekt av antibiotika. Stort forbruk av antibiotika i slike situasjoner vil selektere resistente bakterier. I tillegg er det avgjørende at rett type antibiotika brukes til rett diagnose, til rett tid og i rett mengde.

Økt smittepress

I Norge er introduksjon av nye sykdommer og resistente bakterier fra dyr og mennesker en større trussel for besetningene enn utvikling av resistens grunnet antibiotikabehandling. Derfor vil smittebeskyttelse både nasjonalt og på den enkelte gård, kreve enda mer oppmerksomhet framover. 

Rundt 2020 trer EU sine nye krav om smittevern i kraft, noe som også vil få betydning i Norge. De nye kravene fra myndighetene vil gi bonden økt ansvar for smittevern og dyrehelse. Skal vi fortsatt være i verdensklasse i å ha friske husdyr må dette skje på bondens premisser, understreker Birte Usland.

- Skal vi bevare den suksessrike norske modellen og fortsatt være rådende på dyrehelseområdet, må endringer skje på bondens premisser og i samspill med myndighetene, sier hun.