Ny nasjonal jordvernstrategi lagt fram i dag
I dag la regjeringen fram forslag til ny nasjonal jordvernstrategi med flere nye tiltak.
Her er noen av tiltakene som ble lagt fram:
- Det nasjonale jordvernmålet strammes inn til maksimal årlig omdisponering av 3000 dekar dyrka mark.
- Utrede et sterkere vern av den beste matjorda
- Strengere behovsprøving før bonden får tillatelse til å bygge driftsbygninger på dyrka mark.
- Regjeringen ønsker å få bedre oversikt over jordbruksressursene og bedre statistikk for nedbygging enn dagens KOSTRArapportering gir. Det foreslås et nytt arealregnskap.
- En tydeliggjøring rundt konsesjonsplikt og opsjonsavtaler.
Reduseres til 3000 dekar årlig
I strategien slår regjeringen fast at jordvern er en grunnleggende forutsetning for bærekraftig utvikling og norsk samfunns- og matsikkerhet.
- Vi registrerer at regjeringen er tydelig på viktigheten av å ta vare på matjorda og nå kommer med en ytterligere innstramming av jordvernmålet, sier Audhild Slapgård, styremedlem i Norges Bondelag.
- Vi ba om at målet skulle reduseres til 2000 dekar, men det er i hvert fall et skritt videre i riktig retning, sier hun.
Burde vært mer tydelige
Hun mener regjeringen burde vært tydeligere på at jordvernet kun kan vike for samfunnskritiske infrastrukturtiltak når det ikke finnes alternativt.
-Det burde for eksempel stått at kommuner ikke skal legge nye boligfelt og næringsareal på matjord. Det er også en svakhet ved strategien at regjeringen heller ikke denne gangen har definert et jordvernmål for dyrkbar mark, sier hun.
Ekstra vern av den beste matjord
Nytt kunnskapsgrunnlag fra NIBIO viser at mye av den beste dyrkamarka ligger rundt byer og tettsteder og er utsatt for det største nedbyggingspresset. Norges Bondelag registrerer at den nye jordvernstrategien ønsker å gi et sterkere vern av den beste matjorda.
- Det er i tråd med vårt næringspolitiske program, men må ikke tolkes slik at det dermed er fritt fram å bygge ned annen matjord. Skal vi klare å øke norsk matproduksjon, så må vi ha all den jorda vi har og i tillegg dyrke opp mer, understreker Slapgård.